For ei tid tilbake ble jeg invitert til å lede et verksted (innledning + dialog) om temaet «Kvinner i krig» på Rød Ungdoms sommerleir 2012. Dessverre kunne jeg ikke stille opp, men Thomas steppet inn på min anbefaling. Han skrev notater før, under og etter verkstedet, og her kan du lese om kjente og ukjente krigerkvinner, rosa og blå kjønnsroller fra barnehagen til militærakademiet, kvinner som spiller menn, actionheltinner, muskelfeminister, og hvordan du kan oppdage og utvikle din indre krigerkvinne-personlighet – og enda mer ...

Disse notatene inneholder temaer som ble tatt opp på verkstedet, spørsmål til diskusjon, og tips/kilder til videre fordypning i emnet. En del av diskusjonsspørsmålene er samlet på slutten, men det er også noen diskusjonsspørsmål under enkeltemnene. Notatene er også supplert med temaer fra diskusjonene.

Jeanne D'Arc:
http://no.wikipedia.org/wiki/Jeanne_d%E2%80%99Arc
http://en.wikipedia.org/wiki/Joan_of_arc

Trung-søstrene, og Vietnam generelt:
http://en.wikipedia.org/wiki/Trung_Sisters
http://en.wikipedia.org/wiki/Ph%C3%B9ng_Th%E1%BB%8B_Ch%C3%ADnh

Ingar Knudtsen: Nord for Saigon
http://forfatter.net/knudtsen/romanernoveller/romaner/nordforsaigon.shtml
http://forfatter.net/knudtsen/boker/nordforsaigon.shtml

Dahomey-amazonene:
http://en.wikipedia.org/wiki/Dahomey_Amazons
http://folk.uio.no/thomas/ru/dahomey-amazons.jpg
http://folk.uio.no/thomas/ru/dahomey-amazons02.jpg

Mulan:
http://no.wikipedia.org/wiki/Hua_Mulan http://en.wikipedia.org/wiki/Hua_Mulan

Og mange, mange flere, se f.eks. disse listene:

List of women warriors in folklore:
http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_women_warriors_in_folklore

Women in the military:
http://en.wikipedia.org/wiki/Timeline_of_women%27s_participation_in_warfare

Ingar Knudtsen: Kvinnehistorie: Amasoner og opprørere
http://forfatter.net/knudtsen/artikler/2002/amasonerogopprorere.shtml

Særlig blant «lavere klasser» er det mange historiske eksempler i ulike lands hærer på at det blant «rank and file», altså de menige soldatene og de lavere offiserene, fantes kvinner forkledd som menn, som spilte menn. Ved å kle seg og te seg som menn klarte de å «passere» som menn – de ble oppfattet av omgivelsene som menn (engelsk: «passing»). Slik kunne de skaffe seg en frihet de så i mannsrollen, og ikke kunne oppnå som kvinner.

List of wartime cross-dressers: http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wartime_crossdressers

Middelalderen: Mange eksempler på «passing», men også på åpent kvinnelige ledere, borgdronninger osv. Noen steder var det lettere å stå frem som kvinnelig leder fra adelen eller de høyere klassene. Veldig avhengig av kvinnenes rettigheter og posisjon i de ulike klassene, det aktuelle samfunnet og tidsepoken.

Mange piratdronninger og piratkvinnekrigere – var det mindre kjønnsrolletyranni hos pirater?

Et ord som har flere beslektede, men forskjellige betydninger:

• et medlem av en stamme eller nasjon av kvinnelige krigere, som det fortelles om i myter og legender
• en mektig kvinne eller krigerkvinne/stridsmøy/skjoldmøy
• en kvinnelig helt (ikke passiv heltinne/premie for mannen)
• en høy og/eller fysisk sterk kvinne
• en kvinne med "butch" personlighet eller utseende
• en kvinne med en "hard" eller muskuløs kropp

http://no.wikipedia.org/wiki/Amasoner

Fysisk feminisme.

Ordet «amasone» brukes negativt eller nedsettende av en del kjønnskonservative mennesker. Siden ordet «amasone» har en rekke forbindelser med og referanser til positive rollemodeller og interessante myter og legender i mange kulturer og tidsepoker over hele kloden, såvel som i skjønnlitteratur, så kan dette ordet være en god kandidat for et ord man kan «ta tilbake» eller gjenerobre som en positiv selvbeskrivelse. (På samme måte som homoseksuelle har tatt tilbake ordet «homse» og dermed nøytralisert forsøket på å gjøre det ordet til et negativt ladet ord eller skjellsord.)

Amerikanske kjønnsroller og ideer eksporteres via amerikanske medier og underholdningsindustri.

I barnehagen og på skolen: Overbeskyttelse av jenter som leker og slår seg – mens det er «naturlig» at gutter har skrubbsår, osv.

Jfr. de kvinnelige skihopperne i Norge som for et par år siden til å begynne med ikke fikk lov til å hoppe i den nye skibakken fordi «de kunne falle og slå seg». Dette er ikke omsorg, men paternalistisk umyndiggjøring.

Gutter i barnehage/skole som slåss oppfører seg «naturlig», mens jenter som slåss straffes for «unaturlig» oppførsel. Aller verst er det jo når en jente slåss med og beseirer gutter!

Kjønnsapartheid i leketøysbutikken. Rosa-fløyen vs. «alle de kule lekene»-fløyen. USA: Gutter som vil leke med dukker har ofte blitt sendt til psykiatrisk behandling av foreldrene. Det har også skjedd med en del «guttejenter» («tomboys»), særlig hvis de har en butch stil eller personlighet i tillegg.

Kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/Stone_Butch_Blues
http://www.amazon.com/Gender-Shock-Phyllis-Burke/dp/038547718X
http://www.radfae.org/feminineboyproject.htm

Den virkelige historien om fargene rosa og blå:

• Frem til slutten av 1800-tallet var klær for småbarn hvite
• Fargede småbarnsklær begynte å komme rundt 1880-tallet
• Bruken av klesfarger til "kjønnskoding" av barna begynte litt før første verdenskrig
• Stor strid om dette, mange mente nemlig at rosa er en sterk, maskulin farge, og blå en rolig, feminin farge (Rosa, rødt, purpur etc.: Følelsessterke handlingsfarger!)
• Først på 1940-tallet endte det med rosakoding av feminin og blåkoding av maskulin.

When Did Girls Start Wearing Pink?
http://www.smithsonianmag.com/arts-culture/When-Did-Girls-Start-Wearing-Pink.html

Pink and Blue: Telling the Boys from the Girls in America
http://www.pinkisforboys.org/
http://www.iupress.indiana.edu/product_info.php?products_id=155594

Studier viser at: Et barn kledt i blått som gråter tolkes som at «han er sint», mens et barn kledt i rosa som gråter tolkes som at «hun er lei seg». Uansett hvilket kjønn de to barna faktisk har. «Sint» oppfattes altså som en maskulin følelse og «lei seg» som en feminin følelse.

Virgina Military Institute(VMI)-saken:

• Bare mannlige studenter, tillot ikke kvinnelige søkere
• Fokus på fysisk trening, disiplin, og ingeniør-/tekniske emner
• Offentlig finansiert
• Saksøkt av kvinnelig søker via Justisdepartementet i 1990
• Tapte i flere lavere domstoler
• Vant i Høyesterett 1996: Kvinner må aksepteres, eller tilbys et eget tilsvarende undervisningsopplegg på et kvinne-college
• Det tilbys og lages et eget undervisningsopplegg for kvinnelige studenter, som skulle avholdes på et kvinne-college
• Kvinne-colleget endrer pensum: fjerner fysiske krav, full kontakt-kamptrening, krav om å bære uniform m.m., og innfører kunst- og humanismefag på læreplanen
• Føderale myndigheter avviser den endrede læreplanen, fastslår at den er kvinnediskriminerende og basert på foreldete kjønnsstereotyper – ny runde i rettssalen
• 1997: Første kvinnelige kadetter tas opp på VMI
• 2000: Første felles klasse med menn og kvinner sammen

Kilder om VMI-saken:
http://folk.uio.no/thomas/ai/ai44.txt
http://en.wikipedia.org/wiki/Virginia_Military_Institute#Admission_of_women
http://en.wikipedia.org/wiki/United_States_v._Virginia

Eksemplet er ikke enestående. Kvinners adgang til og rolle i militæret har vært en lang kamp, både i USA og i andre vestlige land. I USA sier noen progressive svarte menn i militæret at «women are the new niggers» (in the military) – svarte menn kjempet en lang kamp for adgang og rettigheter i militæret på lik linje med hvite menn. Nå er det kvinnenes tur. Kvinnene vinner mye frem, men får fortsatt ikke være med helt i fronten i hæren, og i marinen er det noen enheter der kvinner ikke har adgang: Navy Seals, Navy SWCC, menig i ubåt.

Fra midten av 80-tallet og utover, bl.a. disse filmene:
Terminator
Terminator 2
The Long Kiss Goodnight
La Femme Nikita
Strange Days
(Du kan slå dem opp på imdb.com eller i Wikipedia.)

«Hong Kong»-filmer (med mange kvinnelige skuespillere som også er trent i kampsport) – de lages egentlig i flere asiatiske land – ble oppdaget av vestlige filmskapere og har blitt en inspirasjonskilde for mange nye filmer (f.eks. Kill Bill-filmene til Quentin Tarantino). Med et økende og globalt marked blir det laget slike filmer med større budsjetter, f.eks. «Snikende tiger, skjult drage» og «Hero».

Fra 90-tallet og utover:
Mange TV-serier med kvinnelig actionheltinne i hovedrollen, f.eks.:
Xena: http://en.wikipedia.org/wiki/Xena
Buffy: http://en.wikipedia.org/wiki/Buffy_Summers
Nikita: http://en.wikipedia.org/wiki/La_Femme_Nikita

Trenden begynte i science fiction og fantasy, spredte seg deretter til andre sjangere.

Også økende galleri av sterke damer i biroller og i andre serier og sjangre – dette utgjør en viktig «normalisering» på film og TV. Det ble slutt på den sterke «unntakskvinnen», som kanskje bare er et avvik, mutant eller biologisk manipulert (f.eks. Bionic Woman) – istedet fremstår styrke, heltemot, fysisk handlekraft og kampevne som en del av kvinners naturlige potensiale som de kan velge å utvikle og realisere.

Reklame & media: Kvinners muskler retusjeres bort.

Men i senere år: «fitness-modeller» med (litt mer) muskler – positivt eller negativt? Sunnere kroppsideal og livsstil, men fortsatt veldig fokus på kvinnekropp og utseende.

Hva med større muskler?

Bokseren Cecilia Brækhus viser muskler, og er populær:
http://folk.uio.no/thomas/ru/ceciliabraekhus.jpg
http://folk.uio.no/thomas/ru/ceciliabraekhus02.jpg

Marit Bjørgen også, men «bicep-kjolen» på Idrettsgallaen 2012 førte til rabalder: http://folk.uio.no/thomas/fri/muskelburka.html .

Fortsatt gis det altså dobbeltsignaler til muskuløse kvinner, og en del MENNesker blir fortsatt provosert eller skremt av kvinner med muskler.

Håndbak: En «liten» sport med ikke så mange utøvere på verdensbasis, men Norge har flere gode:

Sandra Rødland:
http://folk.uio.no/thomas/ru/sandra01.jpg
http://folk.uio.no/thomas/ru/sandra02.jpg

Snodige effekter av kjønnsroller:

• Veltrente kvinner finner at kvinneklær de vil kjøpe har for små ermer: De må kjøpe en eller flere størrelser for store klær for å få store nok ermer. Mange kvinner med muskuløse armer har også opplevd å spjære ermene hvis de beveger seg «uforsiktig» eller spenner musklene; tøymaterialet er for spinkelt. Det frie markedet betjener ikke slike «kjønnsavvikere».
• Mer generelt: «Store» kvinner og «små» menn har problemer med å finne klær og sko i rett størrelse. Det frie markedet betjener ikke slike «kjønnsavvikere».

Ideen om den eneste og allmektige Guden som hannkjønn normaliserer mannen i kulturen som «det normale mennesket» og gjør kvinnen til det andre, fremmede, mindreverdige. Hva med en Gud som like gjerne kan ha kvinnelige egenskaper?

Eller gudinnedyrking og jobbing med arketyper som i en del «alternative»/spirituelle miljøer fremmes som en selvutviklingsmetode?

For eksempel, i boka On The Trail of the Women Warriors ( http://www.womanwarrior.co.uk ) beskrives noen mytologiske arketyper av sterke kvinner (dronning, kriger osv.) som inspirerende verktøy til personlig frigjøring. Er de det, eller bekrefter denne typen spiritualitet gamle, konservative kjønnsroller og sosial/kulturell todeling av menn og kvinner?

I noen varianter av gudinnereligion står gudinnen(e) for fred og «myke, snille verdier», mens hannguder står for (og har monopol på) fysisk styrke og makt, vold, krig osv. Da blir det fort bare en litt mer spicy utgave av konstruksjonen av «feminin» og «maskulin», dvs. de samme gamle konservative kjønnsrollene.

Men med mer nyansering og fordeling av egenskapene som tillegges gudinnen(e) på begge (alle) kjønn kan gudinner og arketyper være interessant og inspirerende.

Se også:
Ingar Knudtsen: Litteratur, amasoner, gudinner og kvinnemakt
http://forfatter.net/knudtsen/artikler/2010/kvinnemakt.shtml

Ingar Knudtsen: Gudinna og livssynsdebatten
http://forfatter.net/knudtsen/kommentarer/2010/gudinnaoglivssyn.shtml

Terje Valen: Kvinneguddom og kvinnevelde i Norden
http://home.online.no/~tervalen/Kvinnegud.htm

Riane Eisler: Begeret og sverdet (Pax forlag 1994)
Bokas og forfatterens engelske hjemmeside:
http://www.rianeeisler.com/chalice.htm

Tror du at menn fra naturens side er mer aggressive, konkurrerende og dominerende, mens kvinner er «snillere» og «mykere»?

Er det positivt eller negativt om kvinner kan slåss, skyte, drepe like bra eller bedre enn menn? (Kvinner er statistisk bedre på finmotorikk – og dermed ofte bedre skyttere enn menn.)

Har du vært eller kjenner du noen «guttejenter»? Er det positivt eller negativt å være det, gir det mer eller mindre personlig frihet? Hva med selve ordet? Kan egenskapene det er snakk om frigjøres fra kjønn og kjønnsroller, og vurderes som personlige egenskaper/valg?

Blir en kvinne «en av gutta» hvis hun tilegner seg «maskuline» egenskaper som handlekraft, uavhengighet, fysisk styrke, tekniske interesser, mannsyrke o.l.?

Tror du det er flest menn eller kvinner som opprettholder og formidler konservative, tradisjonelle kjønnsroller til nye generasjoner?

Er «feminin» og «maskulin» «gyldige» eller meningsfulle ord, eller er det bare en måte å konstruere kulturelle og maktpolitiske forskjeller på?

Hva med «androgyni» – som prøver å både kombinere og splitte opp «feminin» og «maskulin» på nye måter, men som likevel er konstruert ut fra «feminin» og «maskulin»?

Bem Sex Role Inventory, en mer eller mindre (u)nyttig men litt morsom personlighetstest, finner du her:
http://garote.bdmonkeys.net/bsri.html.
Les bakgrunnsinfo og noen morsomme anekdoter her:
http://folk.uio.no/thomas/ru/bem.info

Hvordan tror du fysisk feminisme og muskelfeminisme fungerer som utfordring til de gamle kjønnsrollene? Hvorfor er det mange kjønnskonservative som reagerer mye mot akkurat disse typene feministisk praksis?

(Se også bokanbefalinger inne i teksten ovenfor.)

Women Warlords: An Illustrated Military History of Female Warriors
http://www.amazon.com/Women-Warlords-Illustrated-Military-Warriors/dp/0713719656

Ingar Knudtsens romaner:
http://no.wikipedia.org/wiki/Ingar_Knudtsen

Spesielt disse:

Rød storm
http://forfatter.net/knudtsen/boker/rodstorm.shtml

Nord for Saigon
http://forfatter.net/knudtsen/boker/nordforsaigon.shtml

Natt uten navn
http://forfatter.net/knudtsen/boker/nattutennavn.shtml

Amazonebøkene:
http://forfatter.net/knudtsen/boker/vapensostrene.shtml http://forfatter.net/knudtsen/boker/rodmane.shtml http://forfatter.net/knudtsen/boker/lovinnens.shtml http://forfatter.net/knudtsen/boker/amasoner.shtml http://forfatter.net/knudtsen/boker/gudinnasdotre.shtml

Disse notatene er fribrukslisensiert under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge (CC BY-SA 3.0)-lisens, http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/ .

Det betyr at du fritt kan dele, kopiere, bygge videre på, remikse og spre disse notatene,
så lenge du
(1) navngir forfatteren (undertegnede) med kontaktinfo, og
(2) at dersom du endrer, remikser eller bygger videre på denne teksten, så sprer du ditt resulterende verk under en lisens, som er identisk med denne (slik at brukerne fortsatt har de samme fribruksrettighetene til alle endrede versjoner som det de har til denne originalteksten).

Disse notatenes nettadresse:
http://folk.uio.no/thomas/ru/notater-kvinnerikrig.txt

Versjon 1.1 2. august 2012

Thomas Gramstad
thomas@gramstad.no