For ei tid tilbake fikk jeg en e-post fra en ung mann ved navn Martin Sierra. Han fortalte både om hvordan han hadde funnet fram til amasonebøkene og hvordan de hadde inspirert ham i en temmelig vanskelig livssituasjon.

Jeg syntes det han skrev var så interessant at jeg ba ham utdype det og fortelle mer. Det har han gjort, og sjøl om jeg i løpet av åra har fått mange interessante betraktninger rundt lesernes møte med disse bøkene finner både jeg og nettstedets redaktør det han skrev interessant nok til å gjerne ville dele det med leserne – med Martins tillatelse naturligvis!

Er det andre som har beretninger om sine møter med disse bøkene eller andre av mine bøker, så føl dere gjerne frie til å skrive til oss om det.

Vi har tidligere fått tilsendt liknende brev også fra andre lesere, så kanskje vi kan ende opp med en egen avdeling for sånne ting? Men når det gjelder Martins beretning, så har vi denne gangen valgt å legge ut det han skriver som en liten gjesteartikkel.

De fem amasonebøkene har en spesiell plass i mitt hjerte ettersom de var de første bøkene som virkelig berørte meg, og fikk meg til å lese. Jeg er 18 år i dag og har aldri ansett meg selv som en lesehest, det var inntil jeg leste Ingar Knudtsens bøker.

Jeg kom over bøkene for tre år siden, da jeg fikk et brudd i en av ryggvirvlene mine, som gjorde at jeg ikke kunne være fysisk aktiv lenger. Dette var veldig smertefullt for meg som drømmer om å bli danser. Det var da jeg oppdaget den fjerde boka Amasoner på biblioteket og valgte denne til bokanmeldelsen på skolen. Aldri før har jeg blitt så grepet av en bok. Den fikk meg til å le, gråte og jamre av spenning. Derfor måtte jeg jo lese resten av serien, og slukte alle de 5 bøkene på 3 uker. Amasonebøkene åpnet bøkenes verden for meg, og jeg ble sugd inn i en annen tid og et annet sted der for lengst glemte kulturer og samfunn kom til live igjen.

Jeg fant trøst i bøkene og ble virkelig inspirert av Leilas mot og det alle amasonene representerte. Det var virkelig godt å reise til en annen verden og bli oppmuntret av amasonene, som ble levende for meg. Disse sterke kvinnene som gjorde opprør mot det mannsdominerte samfunnet og ikke lot seg begrense av sitt kjønn ble en stor inspirasjonskilde i en vanskelig tid. Bøkene til Knudtsen åpnet flere dører for meg, og jeg fattet interesse for alternative bøker, som ga meg mye håp under denne prosessen.

I dag kan jeg med glede si at jeg er hundre prosent frisk og har blitt tilbudt en plass på en danseskole i England. Jeg ga meg aldri. Ikke bare hjalp bøkene meg gjennom en tøff periode i livet mitt, men ga meg også en iver etter å lese. Derfor takker jeg Ingar Knudtsen for at han ga håp og mot til meg gjennom disse bøkene, slik at jeg fikk styrken til å følge min drøm.