Vi er veldig glade og takknemlige for at Ingar Knudtsen har tatt for seg Amasonene, et emne vi ikke fikk tid til å gå inn på i vår bok. Bøkene hans har vært en stor opplevelse, både rent faglig og litterært. Han har også gitt oss pågangsmot og inspirasjon til fortsatt arbeid med KvinneAkademiet der vi holder kurs i mytologi og religionshistorie i et kvinneperspektiv.

Når vi skriver denne artikkelen er vi på Kreta, Den store gudinnens øy. Den kjente arkeologen Marija Gimbutas har gjennom sine utgravninger og forskning i Europa fra prehistorisk tid funnet at det har eksistert samfunn som i årtusener levde i fred, og der den høyeste guddom var feminin. Gimbutas mener kvinner spilte en sentral rolle i religionen og samfunnet i det hun kaller Det gamle Europa. I de samfunn der Gudinnen var den høyeste guddom, ble livet feiret – ikke døden, og menn og kvinner var like verdige. Menneskene levde i harmoni med naturen og bygget sine byer på fruktbare sletter.

Gimbutas mente at disse samfunn kan ha overlevd lenge på Kreta. Dette har forfatter Irmelin Munch tatt utgangspunkt i gjennom sine bøker fra Kreta der hun snur gudinne-fortellinger om Ariadne, Fedra og Medea fra noen ynkelige, patetiske kvinnefigurer som blant annet dreper sine egne barn på grunn av såret kjærlighet til en mann!!! til sterke, uavhengige kvinneskikkelser. Gunnel og Göran Liljenroth forsket i mange år på vår fortid i Norden og norrøn religion. De hevder at deler av Norges vest- og nordkyst var isfritt under siste istid. Folket som levde her dyrket Den store gudinnen Hel. Gjennom navneforskning kan de finne spor etter gudinnen Hel i stedsnavn over hele Norden og Europa. Hel ble omgjort til hel-vetes gudinne da de mannlige guder overtok dominansen. Frøya og de andre norrøne gudinner er minner om henne. Fra Midtøsten kjenner vi mytene om Den store gudinnen Inanna. Mytene om henne vitner om tidligere samfunn der kvinner hadde en framtredende og likeverdig posisjon.

Fra disse store gudinner i prehistorisk tid, kan vi følge utviklingen av synet på kvinner gjennom årtusenene. I de samfunn der gudinnen var den høyeste guddom, ble livet feiret, – ikke døden. Disse samfunn var fredelige, og menn og kvinner var like verdige. Vold og voldtekt var ikke-eksisterende, – å øve vold mot det hellige livet var utenkelig. Foreningen mellom mann og kvinne var hellig. Forskere kaller disse samfunn for partnerskapssamfunn.

Feministisk vitenskapsteori forsøker å avsløre religionenes mannsdominans og maktmisbruk. Gjennom å analysere de etablerte religionene, myter og fortellinger om gudinner og kvinner, mener feministiske forskere å finne at disse ble utformet i en mannsdominert kontekst. Den påståtte universelle gyldigheten av kvinners underlegenhet blir tilbakevist.

Gudinnens fortellinger går dypere inn i mange myter om gudinner og kvinner og forsøker å avsløre historiens og religionenes løgner om dem. Vi har funnet spor dypt begravd i eventyrene som forteller oss at minnene om gudinnene fortsatt lever skjult i folkediktningen slik det ofte skjer når sannheten blir undertrykt. For oss ble derfor Ingars bøker en utrolig bekreftelse. Også historien om amasonene har blitt undertrykt i en så stor grad at de til og med mistet sitt ene bryst, noe Irmelin Munch har forsket og funnet totalt meningsløst, da en ikke trenger å fjerne bryst for å skyte en pil!!!

Vår bok bygger på kurs vi har holdt en årrekke i Norden, på Kreta og Malta. På våre kurs går vi tusener av år tilbake på jakt etter den opprinnelige Gudinnen og kvinnen. For at kvinner og menn igjen kan leve i fredelig og fruktbar sameksistens, er det nødvendig å gå helt tilbake til prehistorisk tid for å finne årsakene til den ubalansen som eksisterer i verden i dag. Når vi forstår hvor denne ubalansen oppsto og hvorfor, kan vi lettere forstå hva vi sliter med i dag.

Kunnskapen om et mulig fredelig prehistorisk samfunn der Gudinnen var høyeste guddom og der foreningen mellom mann og kvinne var hellig, har gitt menn og kvinner tro på at en bedre verden er mulig. Gjennom å dykke dypt ned i de etablerte strukturene som påvirker våre oppfatninger av det maskuline og det feminine, håper vi å kunne omorganisere disse slik at vi kan nærme oss et partnerskapsamfunn igjen.

Om du er interessert i mer informasjon om boka, våre kurs og KvinneAkademiet,
se www.kvinneakademiet.no

Ta også kontakt med Ingvild på ingvild@kvinneakademiet.no – SMS til 996 93 611
eller Marit på marit@kvinneakademiet.no – SMS til 916 25 862.

Boka fås også på de fleste nettbokhandlene,
eller kontakt Emilia Forlag, Kristian IV's gate 15, 0164 Oslo – 975 74 245