Da jeg for noen år siden kom i kontakt med Internett, det må ha vært i slutten av EU-kampen, så jeg straks at dette var noe jeg måtte ta i bruk. Først som informasjonskilde, men jeg kom fort i gang med å prøve ut presentasjonsteknikker på nettet.

Gjennom mitt engasjement i en rekke organisasjoner hadde jeg rikelig anledning til å boltre meg på nettet, men det ble for utilfredstillende da man på det tidspunktet var ganske alene om å ha kompetanse på området i mine kretser.

Jeg trengte derfor et større prosjekt. Et område med mye materiale, muligheter for å utfolde meg kreativt -og ikke minst få mulighet til å lære å lage et omfattende nettsted fra bunnen.

Tanken på Ingars forfatterskap dukket umiddelbart opp. Hvorfor vet jeg ikke, men jeg har kjent til Ingar gjennom hans døtre, særlig Vanja som er eldst, helt siden ungdomsårene. Vanja er i dag nabo og har en datter i samme klasse som min eldste datter.

Jeg tok da kontakt med Ingar og spurte om jeg kunne få "legge han ut på nettet". Han svarte nærmest umiddelbart ja. Egentlig meget kjapt for å være skeptiske Ingar som gjerne må tenke en to og fem ganger før han sier ja til noe så "skummelt" som Internett. Det tok vel nærmere et år før han selv kom på nett. Det etter mye mas fra både meg, Vanja og Thomas. Han torde ikke å ha Internett på Macen, men investerte i en Big-Blue (IBM) til dette formålet. Å skille Internett og spill fra arbeidsredskapet er vel ganske klokt. Det tilsier ikke at jeg har tilgitt at han halvveis konverterte til Microsoft. Egentlig et paradoks når man tenker på Ingars meninger på dette feltet.

Gjennom et nært samarbeid gjennom flere år har jeg fått den unike anledning til å følge en forfatters arbeid på nært hold. Synergieffekt kalles det vist. Gjennom arbeidet med hjemmesiden har vi hatt ukentlig kontakt via e-post, samt en rekke telefonsamtaler om siden, men også om andre ting vi begge er opptatt av. Det vil nok fortsette selv om jeg ikke har anledning til å være sidesnekrer.

Dette har vært berikende, lærerikt og ikke minst fornøyelig. Jeg angrer ikke et sekund på de mange hundre timene jeg har brukt på å lage dette nettstedet. En slik erfaring kan ikke omregnes i penger. I kompetanse sammenheng er det nok verd det tidobbelte av de tusenlappene jeg må betale for å studere til noen vekttall på NKS. Det er en av grunnene til at jeg nå takker for meg.

Ingars forfatterskap har for meg blitt et kjært bekjentskap som jeg er meget imponert over. Det et vi har en forfatter av slike dimensjoner i Kristiansund er det mange her som ikke er klar over. Dette er et merkelig paradoks. Men gledelig er det at mange har fått øynene opp for dette gjennom nettstedet. Særlig studenter og skoleelever har funnet nettstedet nyttig som utgangspunkt for tema og prosjektarbeider.

Mitt håp er at nettstedet skal gi Ingar den plass i det norske litterære landskapet som han fortjener. Både kvantitet og kvalitet på forfatterskapet bør borge for dette. Jeg håper også at leserne bidrar til å snu den trenden som ser ut til å være sementert -at bare forfattere fra de sentrale strøk får klippekort hos forlag og media. Spre nettadressen så gir du ditt bidrag.

Nettstedet er faktisk blitt så omfattende at jeg tar meg i å lese tekster som jeg ikke husker å ha lest tidligere. Det er det ikke sikkert jeg har gjort heller da mange av sidene har vært lagt ut i en fritime eller friminutt på skolen der jeg er lærer, eller i sene nattetimer lenge etter at jeg var våken nok til å lese. Siden inneholder i dag ca. 300 objekter (sider/bilder). Jeg er ikke mer beskjeden enn at jeg trygt kan si at Ingar har en av Nordens beste forfatter-nettsteder.

Jeg takker alle bidragsytere, brukere av siden og Ingar for samarbeidet i denne omgang.