Det var med en viss spenning jeg inviterte Odd Inge Teige til å bidra som gjesteskribent på sida, det ante meg at han ville komme med noe originalt, og det har han gjort! Jeg vet ikke om dette kan betegnes som hans skjønnlitterære debut, men uansett skriver han om et land mange kan kjenne seg igjen i. Særlig seint på natta ...

Odd Inge Teige er lærer, men med webdesign som mye mer enn «hobby», noe ikke minst denne hjemmesida viser! Han er født i 1965, og er fra Kristiansund.

 

Hun sitter der helt alene og ser utover skyggelandskapet. Det eneste hun hører er summingen som fra fluer i tusentall langt der borte. Hun er ikke sikker på hva hun leter etter, men hun vet at det fins et sted der ute. Hun får en følelse av at noen ser på henne bakfra. Hun snur seg, men kan ikke se noe, det er for mørkt.

Hun vrir på seg mens hun fortsetter å lete. Blikket oppfatter stadig nye ting, det virker uendelig. Hun har vært her før, men alt er endret. Hun kjenner igjen noen av konturene og fargene, men landskapet er endret som etter en storm. Det gamle har blåst bort og nye ting kommer til syne.

Hun ser på klokka og sperrer øynene opp, den er kvart på to. Og hun som planla å legge seg tidlig. Hun tar et siste overblikk. Det er lysere nå. Landskapet får skarpere konturer. Mot horisonten kan hun skimte skikkelser hun aldri har sett maken til. De beveger seg ikke, men bare står der og ser på henne. Hun får en følelse av at de kjenner henne. De bare står der og iakttar.

Kroppen og øynene føles tung, men en sitrende følelse holder henne våken. Det ukjente bortenfor og skikkelsene som virker ukjente men samtidig kjente gir henne kalde gysninger nedover ryggen. Klokka er plutselig halv tre. Fornuften tar overhånd, hun gjesper og strekker hendene mot taket. Hun tar tak i skjermen og vipper den ned mot tastaturet. Skikkelsene forsvinner sammen med tåkelandskapet. Lurer på hvem de er tenker hun mens hun går nedover gangen mot badet.

© Odd Inge Teige, 27. juli 2000.