Gerd Rausandhaug Knudtsen er født på Rausand ved Tingvollfjorden mellom Nordmøre og Romsdal i 1947. Hennes far var gruvearbeider i A/S Rødsand Gruber, et selskap eid av Christiania Spigerverk, hennes mor var konfeksjonsarbeider på Strands konfeksjonsfabrikk på Rød i Romsdal inntil hun ble gift. Hun er den tredje av fire søsken.

Rausand var totalt dominert av gruveselskapet og Gerd vokste opp i et samfunn med store klasseforskjeller og der det naturlig nok eksisterte både en sterk klassebevissthet og en sterk arbeiderbevegelse.

Hun møtte Ingar Knudtsen i 1963, bare sytten år gammel, og de giftet seg året etter i Molde, rett etter at hun hadde fullført realskolen.

I 1966 fikk de datteren Vanja Elisabeth.

De bodde en kort periode på Rausand og på Sunndalsøra før de flyttet til Kristiansund i 1967 da Ingar ble arbeidsledig, og Gerd begynte da som konfeksjonsarbeider på Berserk Fabrikker (tidligere Oljeklædefabrikken).

Senere begynte hun som vaskehjelp på Fylkessjukehuset i Kristiansund. I 1968 fikk de datteren Toini.

Gerd fullførte etterhvert bl.a. et maskinskrivekurs og kontorfag med høyeste karakter, og begynte å arbeide på kontoret ved sjukehusets røntgenavdeling. Hun var familieforsørger i flere år mens Ingar langsomt forsøkte å bygge opp sitt forfatterskap, samtidig som han var "hjemmeværende husfar".

Tilværelsen i Dalegata var preget av svært dårlige boforhold og begge barna var ofte sjuke. I 1973, samme året som Ingar fikk antatt sin første bok på Gyldendal, Dimensjon S (Den kom ikke ut før i 1975.) flyttet de inn i ei moderne blokkleilighet.

Ikke lenge etter døde Gerds bror Audun i ei tragisk gruveulykke, i alt for ung alder. Ei ulykke blant alt for mange.

Rødsand gruber ble nedlagt få år senere.

I 1979 kunne endelig den vesle familien Knudtsen (på Gerds initiativ!) flytte inn i et rekkehus i Karihola i Kristiansund, og opplevde for første gang slik luksus som å ha sin egen hageflekk og ikke minst det å kunne ha katt uten redsel for at borettslag eller huseier skulle lage bråk!

(Da var det også slutt på Ingars tilværelse som "kontornomade" i en krok av kjøkkenet eller i stua... han fikk eget kontor, antakelig til stor lettelse både for ham selv og resten av familien!)

Ved siden av å være i fast arbeid har Gerd også utviklet sin egen kreativitet, og forsøkt snart det ene og snart det andre i rastløs uro så ganske ulik hennes vanlige metodiske ro. Hun har som vanlig likevel utviklet stor dyktighet i så forskjellige ting som veving, modellering, patchwork, sying, etc.

En stor kjærlighet til dyr har hun alltid hatt; fra sin barndoms beste venn hunden Vigga, til familiens nåværende høyt elskede katter Isis og Gaia.

I 1996 reiste hun sammen med Ingar til Barcelona, og bestemte seg da for at hun ville lære spansk, noe hun med innbitt målbevissthet har realisert helt ved sjølstudier men med et ønske om før eller senere å få bekreftet sine kunnskaper gjennom en eksamen. En av hennes ambisjoner er å kunne oversette en del av Ingars noveller og eventuelt også romaner til spansk.

Hun har naturlig nok også blitt interessert i, og har lært mye om, spansk og katalansk kultur og historie.

Når det gjelder Ingars forfatterskap er hun evig og alltid forfatterens fremste og beste kritiker! Ikke ett eneste kapittel i ei av Ingars bøker de siste åra er blitt til uten at Gerd har lest igjennom teksten og sagt sin mening.