Jeg kom over dette sitatet samme dag som jeg et annet sted på nettet leste at siste skrik (bokstavelig talt?) i "husdyr" i New York og diverse andre urbane steder er å presse levende kattunger ned på ei flaske.

Det var en japaner i New York som begynte å ale opp og selger katter kalt BONSAI CATS. Kattene blir gitt et muskelavslappende middel, presset inn i flaska, og holdes innestengt i flaska hele livet. Kattene blir matet gjennom et rør og har en liten slange for avføring. Konseptet er at kattens benstruktur er så myk at den former seg etter flasken ettersom den vokser og den tar etterhvert flaskens form. Kattene kan ikke bevege seg og blir brukt som pyntegjenstander.

Holdt sammen med det første sitatet får det meg til å beklage A: At leopardene ikke var flere og gjorde en grundigere jobb, B: At menneskene lærte å organisere seg og jakte i flokk.

Det var utvilsomt den største ulykke verden og naturen har måttet tåle siden en komet eller liknende utryddet dinosaurene.

Så hvordan kan vi rette opp noe av elendigheten? Det er vel dessverre for sent å stole på leoparder, og atomvåpen er ei elendig løsning for alle parter. En selektiv gass... nei, som jeg skrev i Pandoras planet, menneskepesten er nok uutryddelig.

Så får vi prøve å bøte på de verste skadene så godt vi kan. En ørliten begynnelse kunne jo være å finne denne japaneren i New York og presse ham ned i ei passende flaske. Og så begynner jobben med å spore opp både kundene og evt. andre som måtte synes at dette var en god forretningside.