Ingar
Forsida – Nyheter
Om forfatteren Bilder
Epost til forfatteren Epost til redaktøren Brev fra leserne
Gjesteartikler Portretter
Brev til leserne Artikler Kommentarer Intervjuer
Bøker Dikt og eventyr Musikkspill og drama Romaner og noveller Tegninger
Amasonene Eksterne linker Skryt fra pressa Norbok søk
Norsk Spansk Tysk Engelsk Fransk

Vil du ha beskjed når nettstedet oppdateres?
Klikk her!

Oppdatert 17.08.2008
Ensomheten er en sang – ny roman!
Kommentarer 2008
Ensomheten er en sang
Kommentarer 2003 √
Verk – etter telefonsalg Lucia, hvem var det? Rød storm fra et russisk kvinneperspektiv Rød storm-presentasjon: Aldri lei av krigen? Hvor "mislykket" var Sovjet-systemet? Sam Philips er død Nødrop fra Luna Press Kulturrelativisme Begivenheter
Eldre kommentarer
Kommentarer 2007 Kommentarer 2006 Kommentarer 2005 Kommentarer 2004 Kommentarer 2002 Kommentarer 2001 Kommentarer 98/99
Svarte morgentanker:
Verk

Telefonen ringer midt i søvnen og klorer med harde negler mot ørene til de vekker kroppen fra den djupe søvnen. Da. Når. Enda en søvn er over. Fra smertefritt mørke til verkende lys.

Jeg vil ikke.

Du må.

– Hallo?

– Det er fra aksjeselskapet Bedrift. Vi vil gjerne selge deg lykke.

– Lykke? Jeg var lykkelig.

I mitt mørke. I min frihet.

– Billig.

– Lykke er aldri billig.

– Hos oss er den det. Eller i hvert fall billigere. Enn hos en hvilken som helst konkurrent.

– Jeg sov. Det var lykke. Dere vekket meg.

– Fra en drøm?

– Nei. Absolutt ikke.

– Kjøp. Er ikke det det lykkeligste?

– For selgeren kanskje.

– Jeg hørte ikke, Telefonselger?

– Jeg sa, nei, ikke for selgeren heller. Herregud, nei, jeg sa ikke det. Jeg sa virkelig ikke det.

– Gråter du?

– Nei, naturligvis ikke. Jeg elsker jobben min.

– Du vekket meg. Fra friheten. Mørket.

– Jeg vet det. Unnskyld.

– Enkelte ting kan aldri unnskyldes. Lover dere å aldri ringe igjen.

– Nei. Naturligvis ikke. Vi lever av å plage deg.

– Dere gjør vel det. Finnes det virkelig ingen Liste jeg kan strykes fra?

– Ingen strykes. Jeg trenger forresten mobilnummeret ditt også.

– Nei. Jeg har ikke mobiltelefon.

– Det mener du ikke?

– Jo. Hvorfor så bestyrtet?

– Hvorfor ikke?

– Jeg tror jeg sier opp den vanlige telefonen også.

– Det er ikke lov. Er det lov?

– Jeg vet ikke. Men spiller det noen rolle?

– Vi kan sikkert tvinge deg.

– Nei. Nå vil jeg sove.

– Det finnes ingen virkelig søvn. Det står i Boka.

– Ikke i mine bøker, og de er djupere. Og nok er nok.

– Ikke legg.

Telefonkontakten. Jeg trekker ut den også. For sikkerhets skyld.

Men jeg vet det.

Jeg kommer slett ikke til å sovne igjen.

Samme hvor mye jeg vil.

Jeg studerer fjernt de automatiske bevegelsene som styrer den motvillig våknende kroppen. Fingrene slår på lyset. Kommer vintermorgenen i forkjøpet.

Enda en dag?

Øynene stirrer ut i det truende grålyset gjennom et værpisket vindu. Før noe brått klorer med skarpe negler mot fantasien.

– Hallo? Snakker jeg med... Ingar? Vi har et tilbud til deg som du ikke kan si nei til!

– Neineinei. Faen i helvete fortære og forbanne. JEG HAR TRUKKET UT KONTAKTEN!

De oppfinnsomme jævlene...