
Denne lett forsofne, skjeggete typen er han som for tida
skriver om amasoner. Kanskje han gløtter opp
på bildet av den kjekke unge trettenåringen
på familiebildet ved siden av og undres over ungdommens
forgangenhet? Men når punktum settes i manus, da blir
det i det minste lyd i barbermaskina. På tro og ære.