Da kvinnene styrte verden og dyrket Livets Gudinne, var alt fredelig og lykkelig. Men et folk som dyrket en mannlig gud kom fra nord og vest - og krigerkvinnene måtte forsvare sine søstre og sitt samfunn... Rød Måne. En frittstående fortsettelse av "Våpensøstrene". "Jeg tror visst på en annen Gudinne enn dere", sa Unje. "En som er god. Det onde sørger mannsgudene for". "Ikke del opp verden i to adskilte deler," advarte M'bela. "Gjør du det, vil du oppdage at det onde snart blir godt og det gode ondt. Jeg har møtt mange som dreper og mishandler i det godes navn, men få som gjør det i ondskap..." 

Ingar Knudtsen debuterte i 1975, og er nå en av våre mest anerkjente forfattere av fantasilitteratur. Hans forrige roman, "Våpensøstrene", var en historisk underholdningsroman med høyst alvorlige undertoner. Den ble omtalt som "en av årets viktigste norske romaner". I "Rød måne" følger vi hovedpersonene fra "Våpensøstrene" videre. 

Forfatterens kommentar: 

Ganske mange synes å mene at dette er den beste av de tre bøkene i "amasonetrilogien". Jeg deler ikke den oppfatninga. Men det er absolutt ikke ei bok jeg skjemmes over. En kan jo si om den at om den ikke er noen underholdningsroman, så er den antakelig ganske underholdende! Noen av personene i boka ble etterhvert så levende mens jeg skrev at det var vanskelig å forstå at jeg hadde fantasert dem. Egypteren Imothep, erkeamasona Shina og ikke minst ungjenta Zilla. Det var vel omtrent her at jeg for alvor begynte å tro at Jorda var flat, at magi florerte og at Gudinna var overalt. Hmm. Nåja. "Rød Måne" vant NORCONprisen for beste norske fantastiske roman det året den kom ut. Kanskje var det det som fikk noen i Bladkompaniet til å tro at maset mitt om å bruke innkjøpsordninga hadde noe for seg. Det sammen med det etter deres målestokk svært beskjedne salget.