Jeg er glad for å hilse nok en god venn og forfatterkollega velkommen som gjest på nettsida mi, nemlig Dag Ove Johansen. Dag Ove er født i 1950 i Mo i Rana, men har bodd i Fauske så lenge jeg har kjent ham.
Ordet "kollega" er her egentlig for svakt, for Dag Ove og jeg har trådt mange av de samme kronglete og vanskelige stier i vårt forfatterskap. Jeg kan ikke huske hva som var det første jeg leste av ham, men det må ha vært ett eller annet som sto på trykk i Terje Wanbergs Science Fiction Magasinet som vi begynte å skrive i omtrent samtidig.
Dag Ove slo meg på målstreken når det gjaldt å få gitt ut bok først, for enda jeg fikk antatt Dimensjon S i 1973 kom jo ikke den ut før i 1975, mens Dag Oves bok T for Tramatura i 1974 ... Den første og siste norske romanen som kom i Fredhøis blå science fiction-serie (korriger meg hvis jeg tar feil).
Jeg har og har alltid hatt stor sans for Dag Oves fortellinger og romaner. Lenge før noen andre av oss kom på å gjøre noe liknende brukte han sin egen hverdag, sine egne erfaringer blant annet som lærer, til å spinne science fiction historier omkring.
Egentlig litt av en prestasjon, og utenfor alle sjangere, noe som antakelig i den akk så trange og trangsynte norske kulturen neppe har gitt ham ekstrapoeng hos De Høyere Litterære Makter.
Særlig synes jeg han lyktes med dette som gjerne kan kalles hans "litterære prosjekt" i boka Ond sirkel.
Etter hvert møttes vi en rekke ganger, blant annet på science fiction-kongresser, og senere naturligvis på forlagssammenkomster.
Dag Ove og jeg havnet nemlig etter hvert i samme forlag, Bladkompaniet, i en periode da det forlaget syntes virkelig å skulle etablere seg som det fremste norske forlaget for seriøs fantastisk litteratur.
Hvorfor det ikke helt ble slik, det vet ikke jeg, men det hadde vel noe å gjøre med suksesseriene og de skjerpede kravene til at alle utgivelser skulle "lønne seg" mye bedre enn det våre innbundne bøker i relativt små opplag kunne oppnå.
At Dag Ove (og Øyvind Myhre) forsvant fra BK og jeg ikke skyldes i hvert fall ikke at jeg solgte bedre!
Uansett fikk jo Dag Ove utgitt tre av sine viktigste bøker i den tida han var på BK, nemlig Komsa-trilogien.
La meg si det med en gang, Dag Ove er en tvers igjennom hyggelig, ærlig og "likandes" person, og det samme er hans kone Ann. Vi har gjennom åra holdt kontakten både via telefonen og nå naturligvis på nettet.
Politisk er Dag Ove om mulig enda særere enn meg, siden han er tilhenger av Bertram Dybwad Brochmanns ideer og Samfunnspartiet. Jeg har stor beundring for alle som i en ideløs tid ikke bare eier en ideologi men forblir trofast mot den og utdyper og viderefører den!
I mange ting er nok Dag Ove og jeg ganske så enige, særlig når vi legger den kritiske bredsida til jeg har likevel en mistanke om at han både er mer tolerant, fredeligere og snillere enn meg.
Jeg vet at Dag Ove nå arbeider med nye spennende litterære prosjekter og ønsker ham all lykke og suksess. Jeg tror jeg har alle bøkene han har skrevet til nå, og ser fram til flere.
hvor stort blir da ikke det onde?
I dagene etter terrorangrepet på USA med sivile passasjerfly mot World Trade Center og Pentagon, ble det fra amerikansk hold fremholdt at man nå så ondskapen inkarnert. Man knyttet raskt angrepet mot USA til den saudiarabiske mangemilliardæren Osama bin Laden og Bush manet i en tale til folket til samhold og lovet hevn og massiv gjengjeldelse fordi USA fortsatt skulle kjempe for friheten og alt som er godt og rettferdig i verden. Til og med et bilde blir påstått i vise ansiktet til Satan i røyken som veller opp fra det brennende WTC, det onde inkarnert fra muslimske terrorister. Igjen understreket amerikanske myndigheter at dette gjelder en kamp mellom det gode og det onde i verden med USA som en representant for alt som er godt.
Lenge før terrorangrepet mot USA, hadde jeg en lengre maildebatt med en venn av meg i USA, en direktør for et museum i Ohio, som jeg tror er ganske representativ for amerikanske holdninger når det gjelder USAs rolle i verden. Hun understreket at USA var et gjennført godt land som kjempet mot det onde i verden. Det hjalp lite å argumentere om USAs inngripen i forskjellige deler av verden, Vietnam, Korea, Granada, Niqaragua, blokkade av Cuba, Irak, ensidige støtte til Israel i Midtøsten osv. Det var faktisk som å skvette vann på den berømte gåsa. Hun viste til at verden hadde USA å takke for at Hitler ble bekjempet og hun trakk in Marshall-hjelpen til Europa etter 2.verdenskrig. Alt dette var etter hennes syn eksempler på at USA representerte det gode i verden.
Men hvis USA representerer det gode i verden med alt det landet har stått bak av svært kontroversielle og diskutable aksjoner over hele kloden, hvor stort blir da ikke det onde? (Dette blir altså en slags omskrivning av det Jesus en gang uttalte til en gruppe skriftlærde: Hvis lyset i dere er mørke, hvor stort blir da ikke mørket?)
- Utryddingen av indianerne i Nord-Amerika.
- Slavehandelen.
- Slaveriet i sør-statene.
- Behandlingen av den svarte befolkningen i USA.
- Dødsstraff i en rekke stater (eneste land bortsett fra Pakistan og Iran som har dødsstraff for tenåringer)
- Atombombingen av Hiroshima og Nagasaki. (Under krigen ble alle japanere i USA internert i fangeleire i USA og tusener døde under meget kummerlige forhold, likeså ble den aleutiske befolkningen holdt i fangenskap fordi de med sin geografiske nærhet til Japan ble ansett for å være mulige forrædere etter Japans angrep på Pearl Harbor)
- Forfølgelsen av kommunistene i USA under.
- McCarthy-tiden, uhyggelige proforma-rettssaker, og høringer endte med tragedie og død for mange mennesker med kommunistiske sympatier.
- Korea-krigen.
- Vietnam-krigen, napalmbomber mot sivile, Agent Orange-gift mot skogene, massakren i My Lai, bombeslipp over skogene i Laos på slutten av Vietnamkrigen. (Selv i dag drepes barn av denne lasten.)
- Invasjon av Granada.
- Støtte til kuppet i Chile mot en lovlig valgt president, Salvador Allende
- Støtte til høyreorienterte grupper i Niqaragua
- Ensidig støtte til Israel i Midtøsten. Israel har ikke fulgt FN-resolusjoner de siste tiår, landet fortsetter å angripe palestinske selvstyreområder, ødelegger palestinske eiendommer, bygninger, olivenlunder m.m. Skyter med skarpt mot steinkastende ungdommer. Ariel Sharon (mannen bak massakren mot de to palestinske flyktningeleirene Shabra og Shatilla) trappet faktisk opp angrepene mot palestinerne etter terrorangrepet mot USA og regnet med at verden var så opptatt med dette at Israel uforstyrret kunne ta seg til rette i palestinske områder). USA gir Israel sin uforbeholdne støtte. Dette er antagelig hovedårsaken til det massive hatet mot Den store Satan som USA kalles i disse områdene (jfr. bildet av Satan i røyken fra WTC!)
- Blokaden av Cuba siden 60-tallet.
- Blokaden av Irak etter Kuwait-krigen, med overflyvninger og daglige bombinger av landet. Blokaden har ført til at 15-20 000 barn har dødd pga manglende medisiner og mat.
- Etablerte militærbaser i bl.a. Saudi-Arabia i forbindelse med Kuwait-krigen, landet med muslimenes to store helligdommer i Mekka og Medina). Dette var det som gjorde at bin Laden vendte sitt hat fra Russland mot USA. bin Laden kjempet mot russerne i Afghanistan med støtte fra USA...)
- Bombingen av Afghanistan etter attentatet mot amerikanske ambassader i Tanzania og Kenya (med påskudd om at det var bin Laden som sto bak).
- Bombingen av Sudan (fordi landet støtter terrorister som bin Laden). Etter bombeangrepet uttalte amerikanske myndigheter at de nok hadde vurdert dette feil: De traff en medisinfabrikk.
- Ubetalt milliongjeld til FN.
- Står for 50 % av verdens utslipp av CO2
- Og listen fortsetter....
Stikk innom Dag Ove's Internett-magasin Fabula.
Check out the English version of Dag Ove's web magazine Fabula.