Da det oppdages en «skygge» på lungene til femtenårige Alf Tore Råket sendes han fra sin hjemby Kristiansund til Reknes Sanatorium i Molde. Diagnosen er klar. Han har fått tuberkulose.

Sanatoriet er et tradisjonsbundet samfunn styrt av regler og hierarki der pasientene står aller lavest på rangstigen og der den enkelte pasients skjebne styres av krefter, rutiner og autoritetspersoners innfall som synes umulig verken å påvirke eller forutse. Og som om alt det ikke er nok blander foreldrenes problemer seg også inn i Alfs sanatorieliv, som en eventyrets nisse som følger med på lasset over Fursetfjellet…

Men der det finnes autoritet finnes det også opprør, og der det finnes regler, er det måter å bryte dem på og allianser ofte på tvers av alle tenkelige og utenkelige grenser.

I sanatoriets kalde hvithet der ensomheten til å begynne med synes overveldende finner Alf et liv større enn ensomhet, større enn sjukdom, større enn knusende autoritet. Musikk og bøker og radiohørespill gir fantasien vinger til å fly langt og bort fra sjukesenga. Vennskap og til og med kjærlighet gror der ingen ting var ment å vokse, i det som skulle være sjukdommens velorganiserte venteværelse til helbredelse eller død.

Det store hvite huset lever også sitt eget liv, i Alfs fantasi noen ganger som et stort skip på vei gjennom tåke og mørke. Fortida hvisker i krokene, i kjeller og på loft, som flyktige skygger der drøm og virkelighet glir inn i hverandre i nattlige visitter fra sanatoriets fortid som hospital for spedalske.

Sjømannen og kommunisten Kalle i nabosenga introduserer Alf ikke bare til en musikk han aldri før har hørt, han forklarer også alt galt som skjer som «systemets iboende ondskap», der de systemtro menneskene bare blir mer eller mindre lydige brikker. Men den virkelige befrieren er kjærligheten. Den som den jevnaldrende jenta Signe gir Alf. Sammen skaper de et hemmelig, privat rom seg imellom som gjør helvete til himmel og bedrar systemet.

Men ingen ting er enkelt på sanatoriet og makta og sjukdommen kan kanskje lures ei stund, men ikke alltid overvinnes. Akkurat slik som det finnes tråder av frihet, drøm, vennskap, opprør og barmhjertighet finnes det også sterke tråder av misunnelse, smålighet, moralisme og straff.

I det sirkelen sluttes har Alfs ensomhet endret karakter, men den er ikke blitt mindre.

Mange år senere har den unge bilmekanikeren Alf urolige drømmer, og en stemme kaller på ham. En stemme som kommer fra det gravstedet han bor like i nærheten av.

Alfs liv er ikke helt som det skal være. Kjæresten har forlatt ham, han vet ikke hvor lenge han får beholde jobben, han spiller i et band, men heller ikke det fungerer helt som det skal. Han er en romantisk sjel som lever for bøker og musikk og som ikke alltid helt greier å skille mellom fantasi og virkelighet.

Han velger mot all fornuft å følge den stemmen som kaller på ham fra en eldgammel, umerket grav. Etter det blir livet hans aldri mer det samme.

Når en av byens store menn dukker opp i sin hvite Mercedes og blander seg inn i det hele, da vekkes han til motstand og sammen med sin venninne Dordi blir han nødt til å takle en helt ny og skremmende virkelighet, der sjøl hans fantasi knapt nok strekker til.

Og i sentrum av alt står den vandøde Isabel …

Enda en gang tar Ingar Knudtsen tak i mytene og gir dem et helt nytt og annerledes innhold.

Diskografi – sanger som er brukt i romanen

1. «Gee Whiz Look At His Eyes», Carla Thomas
2. «What’s A Matter Baby», Timi Yuro
3. «You Don’t Know What You Got», Ral Donner
4. «Earth Angel», The Penguins
5. «Lonely Blue Nights», Rosie (Hamlin)
6. «Move It», Cliff Richard
7. «All In My Mind», Maxine Brown
8. «Mr. «Songwriter», Connie Stevens
9. «The Great Pretender», Kathy Young
10. «The Sound Of Fury» (LP), Billy Fury
11. «Bad Boy», Marty Wilde
12. «A Thousand Stars», Kathy Young
13. «Angel Baby» (spansk/engelsk versjon), Rosie (Hamlin)
14. «Don’t Worry», Billy Fury
15. «I Forgot To Remember To Forget», Elvis Presley
16. «You’ll Never Know What You’re Missing», Emile Ford
17. «Don’t Treat Me Like A Child», Helen Shapiro
18. «Wild Cat», Gene Vincent
19. «Magic Eyes», Billy Fury
20. «I Vibrate», Conway Twitty
21. «You’re The Reason», Bobby Edwards

Irina Ivanovna Dubrovina og hennes våpensøstre kjemper dristig og besluttsomt mot den tyske krigsmaskinen som sprer ufattelig ødeleggelse og som gjennom beleiringen av Leningrad forsøker å sulte en hel storby til døde.

De fleste av flygerne i 585 er unge og begeistrede kommunister, og har bare forakt til overs for «de gamle menn» som ikke vil godta at kvinner er minst like gode soldater som sine mannlige kolleger. Eller til og med bedre. Deres krig blir derfor også en krig imot det de oppfatter som det gamle patriarkalske Russland midt i det nye Sovjetunionen.

Kameratskapet mellom kvinnene er sterkt, særlig mellom de som overlever og etterhvert blir veteraner. Krigens grusomhet truer med å overvelde dem og sluke dem, men midt i det hele greier de likevel å bevare sin menneskelighet, sitt håp, og sin tro på en bedre verden.

Men da må det mørke Hitlerbarbariet knuses, og Irina vet at den avgjørende kampen for å greie det vil og må foregå på sovjetisk jord. Jagerregiment 585 blir en del av denne kampen som er en kamp uten barmhjertighet, uten forsonlighet og helt uten nåde.

Rød storm er en realistisk roman som er en hyllest til de mange hundre tusen kvinnelige frontsoldatene i Den Røde Hær som historia har glemt eller fortidd.

Leila og hennes nærmeste krets – krigeren Shina, smeden Ghiti og heksa Bitka – legger også av sted. De håper å kunne redde sin venninne, kvinnekrigeren Hizha, som ble dødelig såret i slaget. I spøkelsesaktig skikkelse kommer Hizha til dem og varsler om en farligere fiende enn Aksimandre …

For å redde seg fra undergangen må amasonene måle krefter mot både ytre og indre fiender. Det er en handlingsmettet og blodig historie, som likevel er full av varme, vennskap og sensualitet.

Kart av Vanja Knudtsen

Åpne bildet i full størrelse

I Atador, amasonenes by, blir legendariske Atas sverd stjålet, kanskje av barbarene i nord, kanskje av andre fiender. Uten sverdet er byen forsvarsløs, og krigerkvinnen Hizha legger ut for å vinne det tilbake. Med seg har hun tre andre kvinner – en kriger, en smed og en heks.

Dette er den doble opptakten til en handlingsmettet fantasyfortelling, fylt av begjær og idealer, magi og sverdkamper. Og liksom sverdet er tveegget og gudinna Derketo har splittet hale, er magien både hvit og svart.

Kart til boka av Vanja Knudtsen

Se bildet i full størrelse

Han har gått glipp av både tusenårskiftet og sin egen syttiårsdag. Til gjengjeld er han blitt et medisinsk kasus av den sorten det skrives avhandlinger om. Han har en stein inne i hodet. Tilsynelatende dreier det seg om en vanlig gråstein, det er bare det at den ikke vil være i ro… den insisterer på å vokse og har klart til hensikt å ta livet av Edgar.

Edgar har levd sitt liv uten menneskelig vennskap, uten kjærlighet, seg sjøl alltid nok. På sjukeheimen møter han imidlertid en tidligere forfatter, Borghild Pettersen, og midt i metamorfosens ubønnhørlighet og i sjukeheimens absurde mikrokosmos finner både Borghild og Edgar ei ny meining med livet i hverandre.

Plutselig er det så mye Edgar må gjøre før han kan la døden innhente seg. Ikke minst er han fast bestemt på å med Borgilds hjelp finne ut hvem som drepte katten hans som går igjen som en urolig grå skygge blant sjukeheimens levende og døde sjeler.

Rundt dette spinner Ingar Knudtsen nok en gang en fantasihistorie i magisk realistisk stil som man vanligvis må til langt mer eksotiske breddegrader for å finne maken til.

– Et Norge i etterkrigstid og oppbygging, med strid mellom kommunistene og Arbeiderpartiet. En roman om sterke kvinner, sterke meninger og en sterk tro på partiet …

Ingar Knudtsens nye roman har hentet sin tittel fra den gamle engelske arbeidersangen «Det røde flagg».

Boka tar for seg en enkeltskjebne i de for norske kommunister så fatale år fra 1949 til 1951, da den kalde krigen og den påfølgende heksejakten på kommunister i og utenfor arbeiderbevegelsen brutalt forvandler dem til potensielle «landsforrædere» .

NKP reagerte med å foreta en brutal indre utrenskning som antakelig var ment å fjerne upålitelige elementer, men som i realiteten skapte en opphisset uhyggestemning i partiet der tidligere partifeller sto steilt mot hverandre samtidig som fløyene prøvde å overgå hverandre i stalinistisk rettroenhet.

I boka møter vi Ellen Kamsvåg, alenemor, konfeksjonsarbeider og kommunist. Om livet hennes ikke er enkelt fra før, så blir det sannelig ikke lettere av de politiske valgene hun tvinges til å ta. Heller ikke lettere når datteren Sonja kommer hjem fra skolen skitten og forslått på grunn av sin mors politiske ideologi!

Den på mange måter en både global og lokal historie. En hverdagsskildring på et såvel lokalpolitisk som et storpolitisk bakteppe, der vanlige mennesker blir ofre for begivenheter som de har liten eller ingen kontroll over.

Kristiansund i etterkrigstida var en rød by, og kommunistpartiet sto sterkt nok etter krigen til å gi partiet varaordføreren. Byen var også i sterk vekst. Det var boligmangel og mange, deriblant Ellen Kamsvåg og hennes datter, måtte bo i en av de mange brakkene tyskerne bygde under krigen.

Det er mye byhistorie i boka, men tross det er det en bok som mange, mange som levde på denne tida vil nikke gjenkjennende til, samme hvor de er fra i landet.

Dette er også en bok som bedre enn mange fagbøker kan få de seinere generasjonene til å skjønne denne tida som på mange av dagens lesere ofte må virke underlig, uforståelig og fremmed. For i motsetning til krigsåra har denne tida vært sparsomt skildret i litteraturen. Og ihvertfall neppe med en så djup politisk, ideologisk og historisk sakkunnskap koplet med troverdig personskildring og menneskelig innsikt og sympati.

– Er du kommunist, Ingar Knudtsen?

– Nei. Mitt oppgjør med autoritære ideologier av denne typen kom lenge før det ble på mote å være «angrende synder».

– Men dine sympatier i boka ligger jo så ubetinget der… eller?

– Ikke mine. Hovedpersonens. Det er en vesentlig forskjell der. Mine oppfatninger har vel også sine talerør i boka, men mine meninger er ikke et hovedpoeng her. Det jeg vil ha fram er at ettertida skylder mange av disse menneskene en unnskyldning. De som hadde makta utsatte dem for umenneskelige press, forfulgte dem, beskyldte dem og fraskrev dem all ære. Plaget ungene deres, baktalte dem, registrerte og overvåket dem, tok fra dem jobber. Og likvel var det mange som nektet å bøye av, som ikke gav seg. Det kjenner jeg beundring for.

– Du antyder i boka at forfølginga av kommunistene hadde mange tragiske følger?

– Jeg antyder det ikke. Tragediene var mange. I den store sammenhengen var kanskje ikke tragediene noe å skrive i avisa om, men for den enkelte som var midt oppe i det var det ikke smått.

– Som Ellen i I flaggets fold?

– Ja, som henne. Men hun lar seg jo ikke knekke så lett. Og historia til de som aldri endret mening, ikke gav opp, den synes jeg kanskje er vel så interessant som de angrendes bekjennelser.

– Dette er også fortellinga om et kjærlighetsfylt men vanskelig mor-og-datter forhold?

– Ja. I denne boka får jeg gjort to ting som jeg lenge har hatt ambisjoner om å gjøre. Skrive om et barn/voksen forhold, og skrive en ekte arbeiderklasseroman. Det er der jeg har hjerte, røtter og tilhørighet. Egentlig kan jeg vel takke de som gav meg politisk arbeidsforbud for tjuefem til tretti år siden. Hadde noen av jobbsøknadene mine gitt positivt resultat hadde jeg kanskje jobbet i hallene på Aluminumsverket på Sunndalsøra i dag, eller på skipsverft i Kristiansund… Så ville jeg vel hatt mere penger, men jeg må innrømme at jeg er stolt av forfatterskapet mitt, og det å få skape bøker som Nord for Saigon, Skumringslandet, Natt uten navn, I flaggets fold, osv. det hadde jeg ikke villet byttet mot noe!

– Hvordan reagerer du når du når du blir kalt slike ting som Norges svar på Marquez og Allende?

– Hvordan skal jeg reagere? Jeg blir vel stolt, er ikke det menneskelig, da? Men samtidig vet jeg at jeg skriver som jeg skriver. Jeg er i grunnen ikke påvirket særlig mye av noen. Eller noe.

Forfatteren beskriver en turbulent tid i norsk historie. Europa står på randen av krig, og i krig er det ikke plass for gråsoner – i krig er alt svart og hvitt. Det er viktig å velge riktig side, men riktig side i dag, kan være feil i morgen.

Seierherre eller taper, i dag hvit i morgen svart… eller?

Ingar Knudtsen har skrever ungdomsbøker og voksenlitteratur, både romaner og novellesamlinger. Bladkompaniet har tidligere gitt ut sju romaner av ham, og i år kommer Natt uten navn. I årets bok er handlingen lagt til Spania, som feirer sitt makabre sekstiårs jubileum i år. Knudtsen har valgt halvt spanske Rosa fra Smøla som hovedperson. Kvinne. Flyger. Anarkist. Et særtilfelle, kanskje, men kvinnene var svært aktive under borgerkrigen. Det meste som er skrevet fra denne tiden, er hentet fra skyttergravene. Derfor har forfatteren valgt å ta leseren opp i lufta, for å få et annet perspektiv på det som skjedde for 60 år siden. Han setter søkelyset på en del av vår historie, som dessverre har like stor aktualitet i dagens Europa.

Ane Elisabeth Olsen er en suksessrik underholdningsforfatter som lider av skrivesperre. Etter en traumatisk brann der boligen hennes går opp i flammer, bestemmer hun seg for å vende hjem. Til Tingvoll, nå faren er død. Gården står tom og lukter støv, skitt og forfall. Full av pågangsmot går hun i gang, lar tankene hvile og hendene arbeide en stund. Men så kommer drømmene. Marerittene. Varg. Truslene. Ulven. Blodig snø. Ane Elisabeth vet ikke om fantasien driver ap med henne, eller om de er virkelige, stemmene der ute. – Vi har ventet på deg, sier det ute i mørket, – ventet, ventet…

Årets roman er ei videreføring av ei ny linje i Knudtsens forfatterskap, som startet med Skumringslandet, utgitt i 1993. I disse bøkene viser han mer enn noen gang sin evne til å trenge inn i og skildre den menneskelige psyke, ikke minst den kvinnelige. I tillegg er det en spenning og en tetthet i intrigen som man ofte finner i kriminallitteraturen.