Denne lett forsofne, skjeggete typen er han som for tida skriver om amasoner. Kanskje han gløtter opp på bildet av den kjekke unge trettenåringen på familiebildet ved siden av og undres over ungdommens forgangenhet? Men når punktum settes i manus, da blir det i det minste lyd i barbermaskina. På tro og ære.