Dikteren i skyggene
I likhet med så mange har også jeg skrevet dikt. Men ulikt mange hadde jeg svært alvorlige hensikter med dem fra første stund. Min interesse for lyrikk er gammel, og det gjelder da særlig arbeiderlyrikere som Hans Børli, Rudolf Nilsen, Joe Hill, Ellisif Wessel, og også Jens Bjørneboe, Nordahl Grieg og sist men slett ikke minst Jacob Sande.
Men på sekstitallet da jeg begynte å skrive trodde vi som all annen ungdom til alle tider at nå, NÅ! Var et ny tid virkelig i emning. Nå skulle revolusjonen komme, den som skulle forandre på alt og legge alt det gamle på historias skraphaug...
"The Times they are a Changing" sang Bob Dylan med glød og overbevisning, og vi var lette å overbevise, mange av oss.
"Når Peter Krapotkins "Gjensidig hjelp" og Reichs "Orgasmens funksjon" blir pensum i grunnskolen, da har revolusjonen begynt" skrev jeg i et dikt den gangen. Kanskje trodde jeg til og med på at det kunne skje?
Det første diktet jeg hadde på trykk var i "Aura Avis" på Sunndalsøra i 1965, men det var i den såkalte "undergrunnspressa" diktene mine florerte som verst. Blant annet i den forsøksgymnasbaserte "Dikt & Datt", og i "Gateavisa", "Folkebladet", "Revolt", "Vannbæreren", etc.
Avisa "Vår Mening" fikk også pent ta imot noen dikt, og der hadde jeg jo lett spill med redaktøren (meg selv).
Det var kanskje ikke så rart at ideen om å lage ei diktsamling dukket opp etterhvert. Det skulle bli ei merkelig historie, det! "Dikt & Datt" redaksjonen var de første som prøvde seg, og prosessen var kommet et godt stykke på vei da de fikk økonomiske problemer. Aschehoug fikk et manus, men jeg skjønte jo i grunnen på forhånd at det forsøket var dødfødt. Det fortalte deres øvrige diktutgivelser meg ganske så tydelig.
Det neste seriøse forsøket mitt kom først ei god stund etterpå, og denne gangen var det Rune forlag i Trondheim jeg prøvde, et forlag som jo hadde gitt ut en roman og to novellesamlinger av meg på det tidspunktet. Tittelen skulle være "DE BEDRØVELIGES BANKETT", og den ble faktisk antatt og min datter Vanja ble bedt om å lage forsida, noe hun gjorde. Det hele kom så langt som til korrekturen, men så slo uflaksen til igjen og forlaget innskrenket brått sin virksomhet og ble lagt ned kort tid senere.
Lyrikkutgivelser i bokform fra min side er dermed begrenset til deltakelse i en antologi med tittelen "Hverandre".
Siden har jeg ikke prøvd. Noen av diktene mine flyr likevel rundt om i diverse korridorer har jeg inntrykk av. Enkelte dikt er blitt tonesatt, og noen er blitt brukt på andre måter også. Fritt fram sier nå jeg, så lenge det ikke dreier seg om noen kommersiell utnyttelse av betydning! Da vil jeg nok helst ha et stykke av kaka.
De siste åra har diktskrivinga ofte skjedd når jeg har vært på bunnen psykisk, og de nyere diktene bærer naturlig nok sterkt preg av det.
En venn av meg har brukt ei setning i ett av diktene mine som et slags sammendrag over hva diktene mine handler om nå for tida:
"Operasjonen var vellykket, pasienten er død"
(fra diktet "Underbevissthet" 1977)
Hvis det kommer en smule positiv respons så kanskje jeg legger ut flere dikt etterhvert; jeg har nok å ta av!
LES: