Historien om Ane Elisabeth OlsenSom mann får en naturligvis ofte høre at menn ikke kan skrive med kvinnelige hovedpersoner. Det var i frustrasjon over dette at jeg lanserte forfatteren Ane Elisabeth Olsen i bladet "Sirius":
"Vi er glade for å kunne presentere en norsk debutant i Sirius, Ane Elisabeth Olsen", skrev medkonspiratør Arild Wærness. Novella het "Ånden i glasset" og ved et tilfelle kom jeg til å overhøre en diskusjon om novella der orda "typisk kvinnfolk" dukket opp...
Der og da kunne jeg sagt at Ane Elisabeth hadde gjort jobben, og bevist for meg sjøl det jeg trodde ? at folk vet det de tror og at verden ikke bedras men bedrar seg sjøl.
Men egentlig var hun ikke klar til å forsvinne ennå, så jeg skrev også novella "Marerittstøv" i hennes navn, ei novelle som med tida bare er blitt mer og mer aktuell. Dessverre.
Den har dukket opp i flere versjoner etterhvert, denne er noenlunde identisk med den som sto i "Algernon" nr.2/95. Den ble gitt et litt større sf-preg enn den første versjonen ("viste såvidt fram det strømlinjeformede skjeftet på sin 07 mm TTL") men har ingen større endringer ut over det.
I mellomtida hadde de skjedd at Ane Elisabeth var veldig nær ved å bli underholdningsforfatter, og jeg hadde til og med fått ei venninne av Toini til å være Ane Elisabeth i forhold til media... Det skar seg av forskjellige årsaker (iflg. konsulentene kunne ikke Ingar Knudtsen skrive underholdningsromaner, det ligger helt tydelig ikke i hans legning og natur!)
Dermed ble Ane Elisabeths roman ingen ting av og manuset ble gitt ut som noe helt annet, i mitt navn, og uten at noen reagerte særlig på det!
Endelig avskjed med Ane Elisabeth tok jeg på en annen måte. Hun ble hovedpersonen i romanen FOR AT JEG KAN ETE DEG.
Hun er dermed på en måte et prosjekt som det ikke ble noe av, ut over to noveller, og en roman som jeg faktisk er ganske stolt av! Den er etterhvert blitt oversatt til andre språk og har til og med blitt til teater. Heia Ane!
Dessuten synes jeg hennes novelle Marerittstøv er blant mine beste. (Ei god, kryptisk og paradoksal setning. Den liker vi begge to.)
Ane Elisabeth er død, leve Ane Elisabeth!
Ingar