Deprecated: Function create_function() is deprecated in /home/1/f/forfatter/www/knudtsen/wp-content/plugins/anual-archive/annual_archive.php on line 421

Deprecated: Function create_function() is deprecated in /home/1/f/forfatter/www/knudtsen/wp-includes/pomo/translations.php on line 202
Ingar Knudtsen » Terrorisme: Jeg må være dum

Terrorisme: Jeg må være dum

Dum? Ja, så innmari dum at jeg ikke greier å fatte forskjellen på å kaste en bombe ned på ei bygning fra et fly og å plassere den i eller ved ei bygning.

Og hva er forskjellen på «collateral damage» når bombeflygere prøver å ta knekken på en utpekt fiende, enten det er et statsoverhode eller en terroristleder eller en fabrikk som man tror produserer noe en ikke vil skal produseres, og det som hender når en terrorist sprenger ei bilbombe utenfor huset til en som hun eller han oppfatter som en fiende?

Jeg ser i hvert fall én forskjell. Den som plasserer en bombe tar en mye større personlig risk. Enten det er av mot eller av fanatisme for en sak eller en religion.

Tosken i flymaskina følger bare ordre, uten en gang å spørre etter en grunn.

Nürnberg-prosessen manglet noen store krigsforbrytere på tiltalebenken, og en av dem burde vært Sir Arthur Harris, hjernen og pådriveren bak terrorbombinga av sivile mål i Tyskland, en mann som får Osama bin Laden til å bli en ubetydelig amatør.

Typisk nok valgte han som sitt aller første mål for sin «nye» strategi i 1942 byen Lübeck, med den begrunnelsen at det var middelalderby med smale gater og trehus, som derfor både ville brenne godt, og gi menneskene i byen få fluktmuligheter.

Blant RAF Bomber Squads’ andre «ærefulle» terrorangrep var de mot byer som Hamburg og Dresden, sistnevnte angrepet i februar 1945. Et massemord begått mot en allerede så godt som slagen fiende. Opp mot 200 000 mennesker ble drept av 600 bombefly.

Det er med hoderystende vantro jeg ser at myndighetene i USA kaller angrepet mot WTC og Pentagon det verste som har hendt i nasjonens historie siden borgerkrigen.

Hvorfor? Svaret må dessverre bli fordi det hendte i USA.

Amerikanske liv og amerikansk eiendom er ikke mindre verd enn andres, men heller ikke mer.

I Vietnam fantes det også krigsforbrytere og terrorister. De fleste av dem satt bak spakene i amerikanske fly og gjorde USA til nyere historias ubetinget verste terrorstat.

En million vietnamesere døde i den krigen. Og ganske mange tusen amerikanske soldater også.

Det er USAs verste tragedie siden 1945, for det kan noen ganger være en verre tragedie å myrde enn å bli myrdet. At USAs regjerende elite fremdeles ikke har forstått verken geografi, historie eller hvor nær den kommunistiske ideologien til f.eks. Ho Chi Minh står de ideene som inspirerte den, bl.a. den franske og amerikanske revolusjon, det er på mange måte vestens moderne politiske og militære tragedie. Og gjennom det er det også blitt en del av verdens tragedie.

«Den som eier og kontrollerer meningene i verden slipper å tenke på noen Nürnberg-prosess, knapt nok på et skarve Russel-tribunal.»

All skyld må være individuell, det er det ideelle, men kanskje uoppnåelige krav i en hjernevasket verden.

Folket i Afghanistan bærer ikke kollektivt verken Osama bin Laden eller Talibans skyld. Folket i Iran undertrykkes av et religionsblindet presteskap, men de kan ikke frigjøres av andre enn seg sjøl eventuelt med støtte utenfra. Folket i Irak styres av en diktator og kretsen omkring ham, skal diktatoren eller folket straffes?

Jeg ser ikke annet enn at Saddam H. lever og undertrykker i beste velgående, mens helt andre dør under britiske og amerikanske bombetokter… og for hver slik død styrkes også diktatorens posisjon!

Sudan og Iran hentes inn i varmen, Nord-Korea befinner seg ennå i kulden, tiltak mot Vietnam diskuteres for med boikott og isolasjon tvinge landet til vestlig «demokrati». Ghadafi i Libya har som jeg har påpekt tidligere laget seg en samfunnsmodell som har vesentlige likheter med det Mussolini skapte i Italia før krigen, hvis man bare erstatter katolisismen med islam som det religiøse element.

En modell som forresten etter min mening slett ikke er verre enn mye av det andre en ser i denne regionen. Jeg kikker litt både på fjernsynssendinger fra Libya, Sudan og Irak hver dag, og synes jeg lærer litt av det til tross for at mitt arabisk er såre mangelfullt, for å si det mildt.

Libya er neppe en så «forbrytersk» og terrorbefengt nasjon som Sudan eller Iran eller det klanstyrte terrorreiret Somalia eller til og med som vestens venn Israel styrt av Ariel Sharon med den stakkars Simon Peres som gissel. Men Gadhafi har valgt en annen vei enn andre, og han har ikke foreløpig fått noen åpen invitasjon til å være på parti med USA.

Terror er ikke ganske enkelt terror. Den som eier og kontrollerer meningene i verden slipper å tenke på noen Nürnberg-prosess, knapt nok på et skarve Russel-tribunal. Slikt er for sta og dumme tapere og småstatskurker á la han vi alle kjenner fra Jugoslavia, som ikke visste å snu kappa i tide når kapitalismens demokratiske gaver skulle deles ut og som i stedet fikk bomber og missiler.

 

Terroren mot TWC kan faktisk vise seg å bli et veikryss i historien. Da verden ble et mye, mye farligere sted for den frie tanke.

Det påskuddet som skulle til for helt uhemmet å slå og arrestere og skyte demonstranter mot kapitalismen, gi datasnokere som finner ut ting de ikke burde finne ut livsvarig fengsel, sette alternative tanker om demokrati i skammekroken, gi tankepolitiet alt de trenger for å stanse eller ufarliggjøre ekle kritikere.

Noen få terrorister greide med glad og helhjertet hjelpsomhet fra verdens Herrer og deres tjenere i sin tid å ødelegge, stigmatisere og gi livsvarige kaoskomplekser til anarkismen og anarkister.

Til denne dag har «anarkisme» og «anarkister» slitt med dette terrorimaget til tross for at nesten alle terrorister har vært nasjonalister og religiøse fanatikere og tilhørt diverse autoritære ideologiske og religiøse sekter som f.eks. Rote Arme Fraktion eller Svart September.

Det var en dum «gåte» da jeg var gutt som lød slik: «Hva er det som sikter på hælene, men treffer nesen?»

Svaret var naturligvis fisen. Og terrorisme har den samme egenskapen, samme hva den sikter på så er den som fjerten. Stanken av terror forpester både fiender og venner, skyldige og uskyldige.


Les mer om:

Kommentarer er stengt.