Deprecated: Function create_function() is deprecated in /home/1/f/forfatter/www/knudtsen/wp-content/plugins/anual-archive/annual_archive.php on line 421

Deprecated: Function create_function() is deprecated in /home/1/f/forfatter/www/knudtsen/wp-includes/pomo/translations.php on line 202
Ingar Knudtsen » Religioner: Kultur og humanisme

Religioner: Kultur og humanisme

Toleranse blir gjerne framstilt som humanismens fremste kjennetegn og målsetting. Men hva betyr det? Betyr det at vi skal la alt passere, tåle (tolerere) alt?
Kultur er det neste viktige kjennetegn. En «kulturell» person er vidsynt, interessert, omfavnende, åpen.
En humanist blir dermed en kulturell og tolerant person, en som kan like alle og vil bli likt av alle …
Nei, vi vet jo at det ikke er sant. Ingen ting av dette er sant.

Toleransens yttergrense må gå ved å tolerere intoleransen, og setter man grensen der oppdager en fort hvor smertefullt intolerant man er nødt til å bli.

Religionens innerste vesen er troen mens humanismens må være tvilen. Noen få religioner har kjennetegn som minner om humanismen, ved at de er pragmatiske og inkluderende. Mye tyder på at de urgamle religionene der «Gud var en kvinne», for å bruke en kjent boktittel, var slik. Vår nordiske åsatru var til tross for sitt dårlige rykte både pragmatisk og inkluderende.

Dessverre var det kanskje dette som også gjorde at de ikke kunne motstå de fanatiske og patriarkalske monoteistiske religionene, en historisk lærdom som ikke bør gå oss hus forbi.

Den eneste inkluderende religionen som egentlig har overlevd som en såkalt «verdensreligion» er hinduismen, som dessverre har sine egne «svin på skogen» ved riktig nok å være inkluderende, men samtidig hierarkisk og kultursentrisk.

Hinduismen som i sitt vesen også er patriarkalsk kunne omfavne og absorbere Kali og andre religiøse figurer som den støtte på, og gjorde dem til en del av det hinduistiske guddommelige univers. Dermed ble de dessverre også ufarliggjorte og fjernet som en trussel. At det ikke helt har lykkes akkurat med Kali er en annen sak. Hun må være en av tidenes mest kraftfulle, både tiltalende og skremmende religiøse skikkelser! Takke meg til henne som symbol framfor den blødende Jesus på korset. Og jeg vil også heller lytte til hekser som Starhawk enn til åpenbart mentalt forstyrrede profeter som Joseph Smith og Muhammed.

KaliKraftfulle Kali fører sammen tilsynelatende motstridende elementer.

Det man hovedsakelig straks kan gi opp å tolerere er «bokreligionene», de som har hellige bøker der Sannheten finnes. Denne forestillingen er i seg sjøl så avskyelig at den står i steil opposisjon til enhver rasjonell og nysgjerrig tilnærmingsmåte til gåtene i Universet.

Det er umulig å ha begge disse tankene i hodet samtidig, tro på den hellige bokas sannhet og det å fordomsfritt og tvilende lete etter svar på gåtene.

I så fall må en degradere boka til ikke å inneholde Sannheten, men derimot noen sannheter.

Forrige århundres kristendom nærmet seg i mange tilfeller dette, men kristendommen er likevel når det kommer til stykket helt ute av stand til å løse den grunnleggende motsetningen mellom tro og tvil.

I så fall må Gud bli til et diffust universelt prinsipp, en bevisstløs tilstedeværelse og kraft heller enn en universell og villende skaperkraft med en identitet, et Jeg.

Enkelte humanister har skrevet om humanismen som en «tro på mennesket». I så fall er humanismen trådt inn i religionenes rekker og mangler bare Boka for å bli et fullverdig medlem. Tro på mennesket? Hvordan er det mulig?

«Kulturbegrepet står i veien for ei tilnærming til individet som et sjølstendig vesen som kan og bør foreta egne valg.»

Jeg tror fullt og fast at makt korrumperer, og menneskets makt over naturen og de andre dyra vi deler verden med har korrumpert mennesket i en nesten ufattelig grad.

Menneskene har forkastet de fleste gode ideer og ikke bare klamret seg til de dårlige, men satt dem ut i livet med uendelig lidelse som resultat. Vi er slik sett et langt verre mistak fra Mor Naturs side enn dinosaurene.

I den forstand er jeg ikke humanist.

Hvis «humanisme» derimot kan bety at vi prøver å tvile oss fram til å gjøre det som er rett i et utvidet humanismebegrep som omfatter alt levende, naturen, Universet, da er jeg med.

Men det innebærer at humanismen blir nødt til å ta opp i seg noe av lærdommen fra anarkismen. Verden kan ikke ha noen som hersker over andre, og påtvinger andre sannheter de ikke vil ha.

Verden må bli fri for kultur.

En uhyrlig påstand? Nei, slett ikke. Mye av det vi kaller kultur er blitt våre verste plager.

I boka To Hell With Culture påviser Herbert Read hvordan det gamle greske samfunnet ikke hadde et eget ord for kultur, det hadde derimot individer som var arkitekter, filosofer, diktere, kunstnere.

Kulturbegrepet slik det dyrkes og feteres og blir gjort hellig står i veien for ei tilnærming til individet som et sjølstendig vesen som kan og bør foreta egne valg.

I det siste har for eksempel begrepet «kulturrasisme» dukket opp. Et skremmende begrep som skal hindre mennesker i å kritisere stammemerkene, skikkene, ritualene og symbolene som er med på å holde individene i lenker.

Jeg har spekulert en del over hvorfor og hvordan begrepet har oppstått. Ved å utvide rasismen til å gjelde kulturkritikk tjener man utvilsomt rasismen.

Jeg tror mange vil være enige i at det ville være et enormt gode for menneskeheten om gener fra hele verden ble blandet og mikset og fordelt slik at begrepet «rase» i betydningen hudfarge og genetikk ville miste enhver mening. Så hva står i veien for det? Kulturene, religionene, rasismen, nasjonalismen, patriarkatet. Og for den saks skyld geografien, men det er kun et praktisk problem.

«Ved å utvide rasismen til å gjelde kulturkritikk tjener man utvilsomt rasismen.»

Dersom et seksuelt genetisk møte mellom to raser kunne være et individuelt møte mellom to likeverdige partnere ville det være et fantastisk framsteg.

I stedet er et slikt møte i de fleste tilfeller et slagfelt med taper og vinner. Og gitt verdenssamfunnets patriarkalske karakter heter taperen oftest «kvinne». Ei vanlig norsk jente som gifter seg med en gjennomsnittlig muslim fra Iran eller Pakistan eller emiratene ser enten snart ut som sin egen oldemor eller blir også aldri godtatt av sin ektemanns familie. Omvendt vil ektemannen bli møtt med mistenksomhet og negative følelser i det norske samfunnet, og særlig dersom han og hans kultur tvinger kvinnen til å godta sine skikker og sin religion.

Skulle de begge være så sterke at de greier å bevare sin identitet og sitt likeverd og sin individualitet er det nettopp kulturene de må overvinne.

Vi ville være temmelig sjølutslettende og falskt beskjedne dersom vi ikke ganske greit innser at det norske samfunnet med vår humanisme og utvannede kristendom er langt mer åpent og fritt enn f.eks. landene i Midtøsten.

Å si noe annet ville være å påstå at kampen for likestilling, kampen for demokratiske friheter og humanisme i vår del av verden, har vært meningsløs og forgjeves. At sosialismens og liberalismens ideer har vært uten innflytelse.

De kulturer som har sitt utspring i Islam synes å ha virkelig store vansker med å innse at den frihet til å eksportere sin kultur og religion som de krever må medføre at de også må åpne sine nasjoner og sin kultur for den samme frihet for andre.

Vanskeligheten ligger da sjølsagt i at en naturlig konklusjon til sjuende og sist blir at alle religioner og livssyn er individuelle og derfor likeverdige!

At alle mennesker må ha lov til å bevege seg fritt gjennom ideene og teoriene, blande religonene om de føler slik for det og ta litt her og litt der, og slik jeg ser det forhåpentligvis ende opp i ateisme!

Kritikk skal kunne omfatte alt, hvor som helst på kloden. Inklusive sjølsagt religion og kultur, egen og andres. Blasfemi som begrep oppheves.

 

Det ville utvilsomt føre til det rene anarkiet … et samfunn der man kan tro og tenke akkurat hva en vil. Og forhåpentligvis også til kommunisme, den ytterste form for økonomisk individualisme. Fra enhver etter innsats, til enhver etter behov.

Prestenes og politikernes og patriarkenes verste mareritt.


Kommentarer er stengt.