Ingar
Forsida – Nyheter
Om forfatteren Bilder
Epost til forfatteren Epost til redaktøren Leserbrev
Gjestetekster Særemner Portretter
Brev til leserne Artikler Kommentarer Minneord Intervjuer
Bøker Dikt og eventyr Musikkspill og drama Romaner og noveller Tegninger
Amasonene Eksterne linker Skryt fra pressa Norbok søk
Norsk Spansk Tysk Engelsk Fransk

Vil du ha beskjed når nettstedet oppdateres?
Klikk her!

Oppdatert 13.01.2014
Siste artikkel: Mørk middelalder nummer to?
Minneord
Ove Borøchstein Peder Johan Rotås Ole Kopreitan willy b Oddmund Havnen Edel Marie Smenes Tron Øgrim Terje Wanberg Barbara Pittman Sam Phillips Kjell Sandum Gaia Ragnar Hammer Luci
Minneord:
Peder Johan Rotås (1931-2011)

Nyheten om at min gode venn og forfatterkollega Peder Johan Rotås var død kom ikke nettopp som en overraskelse. Peder hadde slitt med sin kreftsjukdom ganske lenge og var fullt klar over at det var en kamp han ville komme til å tape – til slutt.

Men det er like fullt ikke så mange ukene siden vi hadde en lang telefonsamtale der han slett ikke snakket om noen "slutt" – tvertimot.

Peder Johan Rotås

Det var vanskelig å forstå at dette ikke bare var en mann som strevet med en dødelig sjukdom, men også en mann som faktisk nærmet seg en alder på åtti år. For det var ikke fortida han var mest opptatt av, annet enn som et bakgrunnsteppe for nåtid og framtid, nye bokprosjekter og tanker rundt det å skrive og det å leve.

Ikke at jeg dermed tviler et øyeblikk på at han var nøktern realistisk om hvilken vei det måtte gå. Men likevel var det som om han nå da han endelig hadde funnet sin vei framover, fått oppfylt drømmen om å bli forfatter og fått gitt ut to bøker på relativt kort tid slett ikke hadde noen tanker om å gi seg med det. Han hadde ideer, antakelig ikke bare til ei ny bok, men flere.

Hvis den første boka hans, Skoggutten Henki (Snøfugl Forlag 2004) var lovende, så ble faktisk den lovnaden oppfylt med den neste – og dessverre altså bokstavelig talt siste – boka fra hans hånd, Hyklerens hjerte (Snøfugl 2009).

Og for en gangs skyld gir baksideteksten på boka et godt sammendrag av hva den handler om:

"En roman om alminnelige mennesker i arbeid og fest, og om overspente svovelpredikanter, puritanismens talsmenn og fanebærere. Romanen gir et innblikk i en tid og et miljø der det er krevende å bryte med tilvante oppfatninger." La meg bare si for min egen del – dette er rett og slett ei god bok. Et treffende tidsbilde fra ei bygd tidlig på femtitallet. Godt skrevet og – hadde jeg nær sagt – godt tenkt.

Denne boka, såvel som novella "Pakkhushybelen" som Peder lot meg få publisere på min hjemmeside, er sterk og nær fortellerkunst med røtter i personlig historikk.1

Peder var ekte lokalt "nordmørsk" i både fortellerstil og sinnelag og samtidig en forfatter med vidsyn, klokskap og rik erfaringsbakgrunn. Han var også i det han skrev en opprører. Riktignok en ganske stillferdig, nøktern og klok sådan, og man må nok lese litt mellom linjene for å helt se det, men jeg er likevel ikke i tvil om at jeg tolker ham rett når jeg påstår det!

Vi hadde ennå mye å snakke med hverandre om, Peder og jeg, mange fremdeles usagte ord som nå aldri får bli uttalt oss imellom. Jeg vil sterkt savne ham både som forfatter, som venn og som samtalepartner.

Fotnote:
  1. Novella "Pakkhushybelen" finner du her:
    forfatter.net/knudtsen/gjester/2010/gjest-pjr-1210.shtml |