Deprecated: Function create_function() is deprecated in /home/1/f/forfatter/www/knudtsen/wp-content/plugins/anual-archive/annual_archive.php on line 421

Deprecated: Function get_magic_quotes_gpc() is deprecated in /home/1/f/forfatter/www/knudtsen/wp-includes/load.php on line 585

Deprecated: Function create_function() is deprecated in /home/1/f/forfatter/www/knudtsen/wp-includes/pomo/translations.php on line 202
Ingar Knudtsen » En historisk sjanse?
Deprecated: Function get_magic_quotes_gpc() is deprecated in /home/1/f/forfatter/www/knudtsen/wp-includes/formatting.php on line 3712

En historisk sjanse?

En historisk sjanse kommer sjelden. Og når den kommer, skjer det dessverre også alt for ofte at de som har makt til å gjøre noe med den ikke ser den, eller om de ser den så våger de ikke, eller vil slett ikke gjøre noe med den.

Jeg er født på Smøla, oppvokst i «byen» og på Sunndalsøra, jeg var også bosatt en kort stund på Raudsand (det en gang så framtidsoptimistiske gruvesamfunnet i grenselandet mellom Nordmøre og Romsdal som i dag bokstavelig talt er en rykende avfallsplass) før jeg flyttet tilbake til Kristiansund.

Jeg har derfor alltid kjent meg mer som Nordmøring enn som «bare» bymenneske, samme hvor glad jeg sjølsagt også er i byen min.

På mine utallige reiser rundt om på Nordmøre, med gitar som ung og med litteratur som voksen, har jeg litt for ofte møtt en skepsis eller til og med en fiendtlighet mot «byfisen» som tror han er noe bare fordi han er fra «Baillby’n». Mer før enn nå, men fremdeles nok til at jeg mange ganger har måttet spørre meg sjøl hvorfor.

Det ubehagelige svaret er dessverre at Kristiansund på mange måter har fortjent sitt rykte som byen med ryggen mot sitt omland. Der man flirte av «bonan» og der alt bortenfor Omsundbrua var utenrikspolitikk …

Når man leser byens historie blir man slått av i hvor stor grad det gamle Christiansund via sine «store menn» i handel og politikk vendte blikket mot verden, og det var naturligvis både på godt og vondt. For samtidig som det gjorde byen kosmopolitisk og interessant, skapte det også en avstand til det som var smått og nært. Overklassenes trang til å være en del av den nasjonale og vel til og med den internasjonale kondisjonerte elite skapte det mentale klima der byens historie og kultur ble «fin» og elitistisk.

Normalt det, kanskje, tidsånden tatt i betraktning. Men en må vel likevel spørre seg sjøl hvorfor det satt så lenge i og hvordan nissen skrattende kunne bli med på lasset sjøl langt inn i byens nyere historie?

Det hjalp liksom ikke at vi «alle» visste at Christiansund hadde fått navnet sitt fra en råtten dansk monark og at byvåpenet med glade lakser som springer opp «byfossen» var og er en dårlig vits, samme hva amatørhistorikere og andre prøver å stive det hele opp med.

Fasaden er på sett og vis blitt gjort verneverdig, samme hvor teatralsk den er.

«Sammenslutninga mellom Frei og Kristiansund byr på en enestående mulighet til å ta tilbake byens gamle navn Fosna.»

Det gir et merkelig inntrykk på meg å lese de første bindene av Kristiansunds historie. Det finnes øyeblikk under lesninga der man får en følelse av at utenfor de fine familiene med sine forretninger og eiendommer og politiske innflytelse, sine utenlandske og innenlandske forbindelser og besøkende, sine private gravsteder, sine fester og festligheter, eksisterer så godt som ingen ting.

I ettertid kan man jo gjerne reise klippfisk-kjerringa på Piren og slik minnes de som virkelig sleit seg ut for å skape byens rikdom, enten de var innflyttere fra Smøla, Averøy, Straumsnes eller Tustna, men i denne historia er «allmuen» utenom de såkalte «byoriginalene» i sin morsomme fattigdom mest bare en slags ullen masse nesten helt fram til trettitallet og krigen.

Ikke at dette nødvendigvis er historikernes feil, for en historiker følger vanligvis kun sine historiske kilder, og det gir vel også et bilde av «Christiansund» som antakelig stemmer ganske godt med virkeligheten! De herskende tanker var kun de herskendes tanker.

Betegnelsen på tilstanden ble i mer moderne tid ganske godt karakterisert ved den ironiske varianten av slagordet «by og land – hand i hand» som ble til «by og land – mann mot mann».

Så skulle man tro at bevisstgjøringa om fortidas feil skulle kunne vekke til en trang til å tenke nytt: Sammenslutninga mellom Frei og Kristiansund byr på en enestående mulighet. En mulighet til å ta tilbake byens gamle navn Fosna, og en gang for alle plassere både byvåpen og danskekonge der de hører hjemme – på lokalhistorias skraphaug.

Det kan kanskje også være en måte å fortelle Freiborgerne som så nølende valgte å «melde seg inn» i byen at de ikke skal bli våre «DDR-borgere» og brutalt annekteres av Store Bror, men at de skal være en del av en ny og felles by. Fosna. Ikke lenger med ryggen mot sitt omland, men en levende og viktig del av Nordmøre.

For min del ville jeg heller ikke ha noe imot det dersom byen og kommunen ble hetende Frei. Det er et godt navn med historisk klang.

Men alternativet det nå snakkes mest om, er å kalle kommunen Fosna eller Stor-Fosna, og å la både Frei og Kristiansund beholde sine navn. Det er jo bedre enn ingen ting, og i hvert fall et mulig steg på veien?


Les mer om:

Kommentarer er stengt.