God gammel nytale

Betente ord? Er De neger De?

Leser til min forskrekkelse at man har begynt å redigere vekk ord (og illustrasjoner også da vel) som man ikke liker i gamle bøker. Unnskyld meg, men minner ikke det temmelig mye om ”nytalen” og omskrivinga av historia i boka ”1984” – der ord som var farlige eller ikke ”godtankefulle” ble endret slik at de passet inn i den nye herskerklassens ideologi, som gikk ut på å skape et helt strømlinjeformet, ”godt” og lydig samfunn?

Engelsk har et ganske godt navn på de som vil feie alt som smaker av slikt de sjøl av diverse grunner finner ubehagelig, tvilsomt eller ikke ”god oppdragelse” – nemlig ”do-gooders”. ET annet er det norske ”snillisme”. Ingen av delene egentlig verken særlig godt eller snilt.

 

Ordet neger ble ett av de første fra før vanlige orda som jeg virkelig la merke til ikke lenger skulle kunne brukes. Det ble forvandlet til et fy-ord skulle erstattes med ordet ”farget”. Som om vi ikke er farget i en eller annen kulør alle vi mennesker på Jorda i temmelig mange sjatteringer fra lyst til mørkt? Så hvordan i alle dager skal det ordet i det heletatt kunne være et synonym for ”neger”, ”mulatt” eller ”svart”?

Virkelig i latterligheten skjær – men enda mer likt ”1984” – blir det jo når man begynner å ”rette” gamle klassiske bøker på en måte som sjølsagt også blant annet ødelegger bøkenes tidskoloritt. Jeg må innrømme at jeg nesten fikk brødskiva i vrangstrupen da jeg leste at også Pippi i Astrid Lindgrens bøker nå skal moderniseres og gjøres ”godtankefull” (i ren Orwellsk stil)… Hennes pappa skal nemlig ikke lenger få lov til å være hvit negerkonge/negerkung!

Unnskyld meg – er virkelig neger nå blitt et forbudt ord? Hva er det som er så stygt/diskriminerende med det da, i vår kulturkrets der jeg nesten hadde inntrykk av at det noen ganger er helt omvendt. At et mørkhudet menneske for oss er/var nesten pr. definisjon et bra menneske. Og så kom Idi Amin og ødela alt – hadde jeg nær sagt… Men alene skal han jo ikke ha skylda for det han heller, når sant skal sies. Drittsekker er temmelig jevnt fordelt i alle kulturer, alle land og alle mennesker.

Det falske godtankefulle bildet av såkalte ”andre raser” (for å bruke et uttrykk fra ”1984”) trodde nemlig også jeg mer eller mindre ubevisst fullt og fast på i min spede ungdom. Helt til jeg møtte noen lys levende mørkhudede eksemplarer i form av sjøfolk fra Jamaica og oppdaget at, javisst, folk er folk. Ganske enkelt. Noen av dem var greie, andre var idioter og tro det eller ikke, de fleste var blant de verste rasister jeg noen gang har møtt – inklusive noen halvfascister! Snakk om nedtur.

 

Det er i vår kultur enda mange flere ord enn neger som må svartelistes (opps!) dersom denne linja skal kjøres helt ut. Hva med ”rødhudene” i bøker om indianerne? ”Gulinger” i gamle bøker om Kina og Japan? Og til sjuende og sist naturligvis også blekansikter, altså oss. Ugh!

Rase er et tullebegrep, men hudfarge er det sjølsagt ikke. Det er rett og slett en – javisst – farge. Natur, rett og slett. Utviklingslære og arv i aksjon, såkalt isolasjonsdynamikk. Resten er kultur i aller videste betydning.

 

Forstå dette: Det er bokstavelig talt den skumle begynnelsen på Orwellsk nytale man inviteter til når man begynner å rette i nye utgivelser av klassiske romaner, om de bøkene aldri så mye er regnet som barnebøker.

La nå for all del Pippis pappa fremdeles få lov til å være negerkung! Hva i all verden er det som er rasistisk eller ubehagelig og som man bør spare de stakkars barna som leser bøkene for i det da?

 

La oss altså rett og slett slippe sånne gufs fra det Orwellske 1984 i 2015.

 


Kommentarer er stengt.