Dyrene stammer fra mennesker

Nei det ble visst litt feil, eller rettere sagt like feil som om jeg hadde skrevet at ”menneskene stammer fra dyrene”, ikke sant? For mennesket ER et dyr, verken mer eller mindre.

Ingen ting å skvette opp av stolen for eller engang rynke brynene av det.

Jeg sitter her med Isabella ved siden av meg. Katten min, må jeg vel føye til for de uinvidde. Vi tilhører etter hva vitenskapen mener to forskjellige ”familier” i dyreriket, men for det helt utrente øyet er likhetene mellom oss uansett mye større enn ulikhetene. Det eneste hun har som jeg kun har en liten ”innebygget” rest av er jo halen.

En kan utmerket si at i dyreriket er alle mer eller mindre i familie, og det er temmelig sannsynlig at det langt, langt tilbake i tid finnes en felles stammor til oss. Men midt oppe i dette fantastiske naturskaperverket, der årmillioner har laget det mangfold av liv som eksisterer på vår fantastiske klode, har altså mennesket i løpet av noen hundreår år tatt dette vanskelige og krevende skrittet videre fra naturlig evolusjon til mer eller mindre planlagt utvikling, både biologisk og enda mer sosialt og teknologisk.

Forbeholdet mitt skyldes sjølsagt at vitenskapen også gjør mange meningsløse eksperimenter bare for eksperimentet sin egen del og at veldig mye som skjer slett ikke ender i det som det opprinnelig var meningen skulle skje. Occams razor peker normalt ut den mest sannsynlige årsakssammenhengen, men den stemmer slett ikke alltid! Til det er Mor Natur både alt for mangfoldig og uregjerlig…

Det går faktisk godt an å se på mennesket som et naturens feilskjær midt oppe i den store helheten. Vår intelligens mangler stort sett helt retning, eller i alle fall mangler den en retning som er ”på parti” med naturen og med livet på vår vesle planet Jorda. Tvert imot har vår ekspansjon, våre erobringer, våre vitenskapelige framsteg å gjøre med en egosentrisk ideologi, en filosofi, som dreper, ødelegger og maltrakterer.

Vi tror gjerne at vi hersker og dirigerer rasjonelt og fornuftig, men menneskehetens både vitenskap og politikk er stort sett bare ideologiske kjemper på leirføtter som stamper rundt og rundt som en halvblind elefant i en rosehage.

Vi har desverre glemt at vi er dyr. Det er en veldig grunnleggende ting vi da glemmer! Men helst vil jo mange gjøre akkurat det. Mennesket har til og med laget seg en Herre, en Gud som via ord i såkalte ”hellige bøker” har satt oss på Jorda som overherrer i forhold til de andre dyra på kloden, noe vi jo også er blitt etterhvert, via både vårt antall og enda mer gjennom vår teknologi. Både islam og kristendom er i sin forståelse av menneskets rolle på Jorda i ekstrem grad nedvurderende – eller skal vi si fiendtlige – i forhold til individets autonomi og frihet.

Straffen for ulydighet, ”vantro” og ”gudsfornektelse” er slett ikke liten, og særlig i islam (nå for tiden!) venter man temmelig ofte ikke med å satse kun på straff etter døden heller… tvert imot!

Religion er ikke kun som Marx en gang sa det opium for folket, den er også rett og slett en forferdelig trussel mot frihet, velferd, helse og liv.

For en tid siden leste jeg om ei kvinne som med nød og neppe overlevde pisking i Saudi Arabia og antakelig både er sosialt brennemerket og fysisk skadet for resten av livet. Dette er en nasjon som vesten med USA i spissen rævsleiker. Dermed blir jo det demokratiske og humanistiske hykleriet virkelig satt i skammekroken. Skal vi enkelt si oljeglatt fortiet? Eller som det arabiske ordspråket så treffende sier det:

”Ulvene hyler, men karavanene drar uforstyrret forbi”.

Men kanskje skal vi stoppe opp litt, og høre på ulvenes hyl. Virkelig prøve å forstå det. Denne klagende, intense beskjeden fra et truet dyr som jo i hundens temmede og avlseksperimenterte skikkelse gjerne blir kalt menneskets beste venn.

 

 

 


Les mer om:

Kommentarer er stengt.