Deprecated: Function create_function() is deprecated in /home/1/f/forfatter/www/knudtsen/wp-content/plugins/anual-archive/annual_archive.php on line 421

Deprecated: Function get_magic_quotes_gpc() is deprecated in /home/1/f/forfatter/www/knudtsen/wp-includes/load.php on line 585

Deprecated: Function create_function() is deprecated in /home/1/f/forfatter/www/knudtsen/wp-includes/pomo/translations.php on line 202
Ingar Knudtsen » Det sunne kaos
Deprecated: Function get_magic_quotes_gpc() is deprecated in /home/1/f/forfatter/www/knudtsen/wp-includes/formatting.php on line 3712

Det sunne kaos

«DRM. Digital Rights Management eller Digital Restrictions Management er en samlebetegnelse for teknologi som begrenser og kontrollerer tilgangen til digitale verk, spesielt tilgangen til avspilling og kopiering. Eksempler kan være kopi- og avspillingssperrer, regionskoder på DVD-plater, krypteringsmekanismer, hemmelige formater og/eller innlåsing i bestemte formater m.m. Det kan også være kontrollmekanismer bygd inn i maskinvaren i alle verdens fremtidige datamaskiner (slik Microsoft går inn for).

Hensikten med DRM-teknologi er å avskaffe den klasseløsheten og friheten vi idag ennå nyter og tar for gitt. På norsk kan vi si at DRM står for Dine Rettigheter Minker.»

 – Thomas Gramstad, «Det klassedelte informasjonssamfunn»

Den såkalte «Finansverdenen» kan i lengden ikke holde ut at det finnes en frihet som ikke er markedsfrihet, det vil si delt i kjøpere og selgere, slik som «nettet» i praksis ofte ikke gjorde, og heldigvis ennå vel for det meste ikke gjør.

Fra en fri tilgjengelighet og (mer eller mindre) frie avtaler eller oftest til og med mangel på «avtaler» vil korporasjonene og deres lydige nasjonale og internasjonale institusjoner ved hjelp av slikt som DRM tvinge en kapitalistisk eier- og kjøpersituasjon inn der hvor et sunt kaos og en, på sett og vis, uventet frihet til nå har fått lov til å eksistere.

Det som skjer nå, demonstrerer derfor mye mer åpenbart enn det «systemet» som vi er født inn i og har vennet oss til, og som jo mange forveksler med frihet, hvordan det kapitalistiske markedet fordeler makt etter eiendomsrett og oppretter og opprettholder klasser i pyramidale maktsystemer.

Pengemaktas brutalitet blir med ett tydeliggjort på en måte som ingen lottomillionhåp og resten av det evige maske- og drømmespillet kan skjule.

Eller hva med ei framtid der hovedprisen i CocaSonyMcSofts verdensomspennende lotteri er en måneds fri tilgang til alt på nettet?

«Ordet «privatliv» vil i praksis opphøre å eksistere for alle som «lever» på nettet.»

Så mange av dem som rammes nå, er intelligente mennesker, og de kan tydelig se at det er en felles frihet som nå tas fra dem. Og intelligens er som kjent en bra ting, men klokskap er enda bedre. Min frykt er at så mange av disse intelligente menneskene bare vil si at Marked og Kapitalisme er helt OK, det er måten dette gjøres på som er feil: «Vi må få tilbake et fritt marked!»

Problemet er jo bare at markeder der man «fritt» kan akkumulere makt i form av eiendom, innflytelse, evne til monopolisering, ikke i lengden kan forbli fritt for forbrukerne1, og i denne prosessen vil makt stadig tilflyte de som har størst «aksjeevne».

Det betinger dermed også fra kapitalismens side en regulerende stats- og overstatlig makt.

Vanlige folks/samfunnsbrukeres «frihet» blir derfor til i en maktbalanse mellom en statsmakt og kapitalmakt som eksisterer i en symbiose der makt vokser og synker, men ideelt for begge bør balansere og integrere.

Det er min påstand at sosialdemokratiet og den tidligere trusselen fra «Sovjet» og «kommunismen» i denne sammenhengen har beskyttet kapitalismen mot seg sjøl, og at det vi nå ser er en potensielt ny og destruktiv maktkamp mellom «stormakter» som er Megakorporasjoner styrt av maktbrunstige plutokrater2 og deres hoff av eksperter og høyere funksjonærer som utgjør de øverste sjikt av en ny herskende klasse.

Deres demokrati er det eneste demokrati de finner meningsfylt; aksjedemokratiet som representerer den makta som ligger i kjøpekraft og kapitalevne, altså deltagende eierskap av produksjonsmidler.

En tilstand vi på sett og vis alt har hatt en gang, men som nå kan bli voldsomt effektivisert og endret av den teknologiske utviklinga og lede oss inn i en undertrykking og utnytting som langt overgår skrekkfantasiene i Orwells1984 og Karin Boyes Kallocain.

Media – med blant annet sine evige (un)reality-serier, sitt nyhetssirkus, fotballkamper og pjatteprogrammer – truer med å bli en vanedannende sosial bedøvelse som rivaliserer «kallocain»s bedøvende og sløvende makt.

Men det største paradokset kan dessverre bli at fremst i denne effektiviseringa av makta vil kunne stå et medium de til nå ikke har greid å kontrollere, nemlig internett.

Grunnleggende har jo nettet fortsatt å ha frihetlige aspekter, til tross for de omkostninger som stadig legges på det og forsøkene på å gjøre det til bare «enda et marked». Og det er klart at jo mer det faktisk blir et «normalt» marked, dess lettere vil det kunne kontrolleres ved oppkjøp og dominans, avgifter på bruk og sperrer mot goder som i dag er gratis.

En total kontroll med og innsyn i aktivitetene på nettet vil gi måter å regulere marked og politikk på som overgår alt som til nå har vært mulig. Ordet «privatliv» vil i praksis opphøre å eksistere for alle som «lever» på nettet.

«Internett framstår for korporasjonene nærmest som noe forbrytersk: Et verdensomspennende nettverk av informasjon og meningsutvekslinger som greier å unndra seg profitt og kontroll.»

Kapitalismens og markedets grunnleggende problem endrer seg likevel ikke så lenge det ikke blir En Stor Korporasjon.

Uten den regulerende statsmaktas dempende virkning blir trykket på middel- og (særlig) arbeiderklassen stadig større når det gjelder både å forbruke mer, produsere mer, og samtidig vil «alle» bedriftseiere produsere med stadig større effektivitet med færrest mulig arbeidere som skal ha minst mulig lønn.

Dermed legges i praksis byrden av og håpet om et nødvendig økende forbruk på «de andre» i stedet for på egen bedrift, og samtidig på en evig ekspansjon inn i nye markeder og nye områder – og det er jo dette siste som er interessant i en internettsammenheng.

Internett framstår for korporasjonene i dag nærmest som noe forbrytersk: Et verdensomspennende nettverk av alle typer informasjon og meningsutvekslinger som på opptil flere måter greier å unndra seg eller omgå profitt og kontroll.

Det blir til og med en møteplass for mer eller mindre isolerte politiske dissidenter!

Hvis noe er gratis uten markedsfordel (f.eks. i form av produktreklame) er jo det naturligvis den rene blasfemi i et kapitalistisk system.

De vil og må ta det vekk, fordi all slags frihet som ikke kan kjøpes og som bygger på likhet naturligvis i deres øyne må være en uhyggelig og truende frihet.

Er det slik vi vil ha det? Slik vi må få det? Finnes en kraft og organisasjonsevne nok til å motstå det? Er vi kanskje ideologisk og sosialt så fragmentert at det blir helt umulig å finne felles plattformer? Kan vi virkelig finne analyser å enes om og som fører til felles handling? Er det mulig å radikalisere de digitalt eiendomsløse til å bruke sin analyse og sin situasjon ikke bare på det som skjer her og nå, men til å binde den an til tidligere anarkistiske og sosialistiske analyser av kapitalistiske makts- og eiendomsforhold?

Vi vet naturligvis at mange av disse endte «galt», men hvorfor gjorde de det?

Paradokset er nemlig som tidligere nevnt at ved å satse på en sentralistisk regulerende eller til og med eiende stat ble statsmakta kapitalismens beste venn. I vesten ved å «sosialdemokratisk» regulere det de aldri sjøl kunne greie å regulere, i øst ved å bidra med et skremmebilde som effektivt kvalte dissidenter og opposisjonelle i vesten ved å inkludere dem i et globalt fiendebilde.

1 Konsumenter og produsenter. Arbeidere og små uavhengige næringsdrivende der et betydelig skille mellom arbeid og eierskap ennå ikke er inntrådt.

2 Plutokrati, pengevelde. Betegnelse på et styre der den reelle makt utøves av et rikt borgerskap uansett statsforvaltningens form.


Les mer om:

Kommentarer er stengt.