Deprecated: Function create_function() is deprecated in /home/1/f/forfatter/www/knudtsen/wp-content/plugins/anual-archive/annual_archive.php on line 421

Deprecated: Function create_function() is deprecated in /home/1/f/forfatter/www/knudtsen/wp-includes/pomo/translations.php on line 202
Ingar Knudtsen » Det merkelige Russland?

Det merkelige Russland?

Det spørsmålet jeg stadig stiller meg i forhold til den voldsomme vestlige indignasjonen over at den russiske flertallsbefolkningen på Krim sitt ønske om å tilbakeføres til Russland heller enn å være en del av det nye, vestvendte Ukraina er hva eller hvem som er årsaken til den indignasjonen.

Da Krim med et pennestrøk i Kreml ble Ukrainsk tror jeg neppe det kom en eneste virkelig kritisk kommentar til dette i vestlige media, enda det aldri var et særlig populært vedtak blant Krims befolkning den gangen heller. Når nå befolkninga griper muligheten gjennom splittelsen mellom Ukraina og Russland til å med et overveldende flertall gi til kjenne hvor folkets nasjonale lojalitet ligger, og hvilket land de vil tilhøre, da greier brått ikke vestlige politikere og media å styre sin harme og sin indignasjon over dette?!

Det man synes å fastslå, rope ut fra politiske og ideologiske tretopper og hustak er vel egentlig sin forundrede indignasjon og forurettethet over at mennesker virkelig kan finne på å heller ville tilhøre et land de fremdeles ikke liker, enn dette nye og positivt vestvendte Ukraina som de har fått slik sympati for!

Da lurer i alle fall jeg på hvordan media og politikere i vest ville reagert om situasjonen var omvendt. At Krim hadde vært russisk, men med en befolkning der en overveldende majoritet var ukrainere som hadde ønsket å heller tilhøre Ukraina. Jeg tror svaret på det gir seg sjøl.

Slik jeg ser det kan aldri land, statsdannelser, stå over menneskene som bor der. I så fall ville vel Norges hovedstad fremdeles vært Stockholm. Ikke at dette for en del nordmenn ville kjentes så forferdelig ille, men likevel… Vi er faktisk et temmelig nasjonalistisk folk når det kommer til stykket. De som ikke visste det fra før fikk en temmelig sterk påminnelse om det under striden om EEC/EU.

Vi av alle burde derfor forstå det veldig godt når et folk ønsker å velge sine grenser, heller enn å få dem seg pådyttet og bestemt av andre.

Folket på Krim har med en overveldende majoritet bestemt seg for hvilket land de ønsker å tilhøre, i en situasjon der valget slik vesten ser det nærmest er ideologisk helt uforståelig. Russland? Heller enn det nå så vestvennlige Ukraina?! Nei, det går bare ikke an. Det må være noe de har misforstått, de er narret, lurt! Men for meg står i alle fall dette ene prinsipielt sett altså klinkende klart: En nasjon, et land, må ALDRI få lov til å bli noe mer enn sitt folk. 
Nasjonen kan aldri bli et ubrytelig statsgrensende, evigvarende prinsipp. Som i dette tilfellet til og med er historien om et folk som en gang for slett ikke så historisk sett lenge siden fikk sin statsgrense flyttet, ved et diktatorisk regjeringsdekret og helt uten å bli spurt.

En er nesten bare nødt til å spørre – hvorfor denne vestlige indignasjon over Krimbeboernes nasjonale veivalg? Dette voldsomme oppstyret både politisk og i det nå så merkelig lydige mediakoret?
Er det rett og slett bare dette så slitsomme, merkelige og refleksaktige kaldkrigsviruset som bare nekter å forsvinne ut av hjernene, ut av blodet til menneskene i vesten? Som i frustrasjon over tapet av sovjethatet i alle fall jo bare må få lov til å overføre i det minste noe av det til Russland. For ligger kanskje ikke Moskva der ennå, og likner kanskje ikke russersoldatene og politikerne ennå nesten til forveksling på sovjetere? Vestlige politikere og enda mer visse «toneangivende» mediamennesker, ikke minst i Norge, har allerede i mange, mange år har visst og forstått mye bedre enn russere sjøl hva de egentlig tenker, eller i alle fall burde tenkt, dersom de bare hadde hatt det minste begrep om sitt eget beste.
At de slett ikke gjør det er vel deres beklagelse over at Sovjetunionen ble oppløst det aller beste bevis for. Ikke sant? Ikke sant?!

Hmmm, nei. Er det når alt kommer til alt kanskje ikke Russland som er så veldig merkelig når det kommer til stykket? Er det heller vesten, og «toneangivende» vestlige media som er det?


Les mer om:

Kommentarer er stengt.