Deprecated: Function create_function() is deprecated in /home/1/f/forfatter/www/knudtsen/wp-content/plugins/anual-archive/annual_archive.php on line 421

Deprecated: Function get_magic_quotes_gpc() is deprecated in /home/1/f/forfatter/www/knudtsen/wp-includes/load.php on line 585

Deprecated: Function create_function() is deprecated in /home/1/f/forfatter/www/knudtsen/wp-includes/pomo/translations.php on line 202
Ingar Knudtsen » Om å være lokal
Deprecated: Function get_magic_quotes_gpc() is deprecated in /home/1/f/forfatter/www/knudtsen/wp-includes/formatting.php on line 3712

Om å være lokal

Jeg har ofte lurt på bruken av ordet «lokal» som så ofte dukker opp om så mange forfattere og andre kulturarbeidere.

Ordet trenger seg på og forlanger å bli interessant, så interessant at en etterhvert tvinges til å vite hva det betyr og hvorfor og hvordan det brukes.

Fremmedordboka gir litt av svaret. Stedlig, stedegen, begrenset til et visst mindre område. Synonymer peker i samme retning. Endemisk, begrenset.

De fleste forfattere og kunstnere lar seg jo velkomment prege av plassen de bor på, sin by, sitt hjemsted, der de føler at de har sine røtter.

Jeg er Nordvestlending. Nordmøring. Knyttet til landet og folket her med slektsbånd, bostedsbånd, dialekt, og opplevelser både på godt og vondt. Det setter noen ganger et mer eller mindre sterkt preg på det jeg skriver, og i den forstand er det godt å være «lokal». Andre ganger kjennes det dessverre også hemmende og inngjerdende.

Jeg har vel noen ganger misunt Oslo-forfattere, som uansett hvor «lokale» de også nødvendigvis må være, automatisk blir «nasjonale» straks de utøver sitt yrke og gir ut ei bok.

Hvis og når de begunstiger resten av Norge med besøk og like naturlig som jeg gjør det snakker «sin» dialekt, er det få som vil finne på å kalle dem på noen måte lokale.

«Noen ganger er det godt å være ‘lokal’. Andre ganger kjennes det hemmende og inngjerdende.»

De forblir likevel lokale i samme forstand som jeg og alle andre kunstnere og kulturarbeidere er det: De har kort vei til sine lokale media… Men de har også til felles med sine lokale media at disse mediabedriftene ikke oppfatter seg som «bare» lokale verken i teori eller praksis eller ånd.

Jeg spurte en venn av meg som dukket opp med bok i beste sendetid i et nyhetsprogram i NRK-TV hvordan han hadde gjort det, for det ville jo jeg også gjerne få til.

Svaret var like enkelt som når jeg kontakter DrivaTidens KravRomsdals Budstikke eller NVTV:

– Jeg kjente ham som hadde sendinga den kvelden, og stakk oppom studio.

Lokal handling, nasjonal virkning.

I likhet med meg har han skrevet bøker og historier fra fjern og nær historie, han har utforsket vitenskap og fantasi og eventyr, såvel som skrevet fra sin egen bakgård og fabulert omkring sitt eget liv og sin egne opplevelser.

Det var bare at hans «Nær-TV» var NRK…

 

De fleste av oss som arbeider profesjonelt med et skjønnlitterært forfatterskap, er på alle vis like nasjonale og til og med globale og universelle – bare begrenset av det norske språket.

Ingen kan leve av bare å selge «lokalt», og forlaga vi gir ut på ligger også vanligvis temmelig langt vekk fra oss som ikke bor der de fleste slike foretak klumper seg sammen, nemlig de såkalte sentrale områder.

Så når kan da ordet «lokal» brukes uten det minste bismak av provinsialitet av stedlige media og lesere, helt bevisst og positivt?

Naturligvis om handlinga i ei bok som for eksempel min siste, Nekromantiker, der det som skjer befinner seg i gangavstand fra nærradio og Tidens Krav, og bare en kort bil eller båttur unna Aura AvisBudstikka eller Nordvest-Nytt.

Og dessuten kan en naturligvis bruke det for å fortelle eller understreke at den man omtaler er «herfra».

Det er likevel mange andre og bedre måter å fortelle leserne eller seerne at kunstneren eller forfatteren «bor her» på. For det er jo bare positivt å fortelle det! I motsetning til ordet «lokal» signaliserer det kun bosted og tilhørighet, ikke at ens kunst er begrenset.

Noen har funnet ut at å reise ut, og så komme tilbake er ei løsning, kanskje til sin egen forbauselse. Men det er uansett en virkning som går over.

Tilhørighet er godt, begrensning begrenser.

Og den kanskje mest slitsomme, virkelig hemmende av alle lokale egenskaper er og blir at alt utenfra og sentralt er så mye større og bedre og mer «kulturelt» enn det nære.


Les mer om:

Kommentarer er stengt.