Afghanistan: Nyttige og unyttige idioter

Jeg spisset plutselig ørene da en tidligere ansatt i CIA dukket opp på TV skjermen og sa at kommunistene og deres allierte i Afghanistan i virkeligheten hadde vunnet krigen der bl.a. ved hjelp av sovjetiske Spetznaz spesialstyrker og kamphelikoptre, og at det meste egentlig var over og avgjort da USA startet «Operation Cyclone» som skulle snu krigslykken og så å si varme opp krigen pånytt.

Og her har jeg i årevis fått kjeft og bebreidelser for ikke å tro på myten om de edle primitive stammekrigerne i Afghanistans fjell, som med angrepsgevær som de hadde stjålet eller erobret fra fienden vant frihet for seg og sitt folk i en kamp av bibelske (koranske?) proporsjoner mot De Onde Vantro og mot fremmede tanker og skikker.

Nå kommer altså endelig sannheten fram i offentlighetens lys, og de som så helhjertet støttet og applauderte Afghanistans triumfferd inn i et primitivt teokratisk og patriarkalsk prestestyre kan få se hvem de virkelig støttet.

Betalt og oppmuntret og bevæpnet til tennene av Central Intelligence Agency (USA) og Inter Services Intelligence (Pakistan) strømmet afghanske flyktninger sammen med store grupper frivillige fra islamske fundamentalistiske og antikommunistiske miljøer inn i Afghanistan. Det var en salig blanding «frihetskjempere» fra hele den såkalte arabiske verden. Ledet av djupt reaksjonære, djupt religiøse menn, som var besatt av ønsket om å føre en hellig krig mot de «vantro».

Dermed startet det som endte med kaos og stammekrig og militært og strengt religiøst diktatur i stakkars Afghanistan.

Mannen som utformet USAs utenrikspolitikk på denne tida var en fullstendig gal antikommunist som het Zbigniev Brzinski, sikkerhetsrådgiver for den amerikanske presidenten Jimmy Carter.

I hans betente hjerne var verden enkelt delt i det bunnløst onde Sovjetiske Imperium og deres «henchmen» på den ene siden, og alle de som gjorde motstand mot kommunismen på den andre, med USA naturligvis som den skinnende frihetens ledestjerne.

Ut over det antikommunistiske kriteriet var det ikke så nøye med hva og hvem deres medsammensvorne var, hva de gjorde eller hvilke ideer de ønsket å sette ut i livet dersom de fikk makt.

Ikke en gang Hitler hadde vel et så primitivt syn på motsetningene i verden …

Det passet CIA i denne situasjonen utmerket å bygge opp under pakistanske generaler, prester og politikeres stormaktsambisjoner, med deres drømmer om pakistansk innflytelse og makt langt inn i Kaukasus og India.

Disse utrolig tåpelige, historieløse og kortsynte amerikanerne hadde ingen som helst betenkeligheter med å hente fram fra historias skraphaug halvglemte Koran-skolers fundamentalistiske islamisme som motvekt mot «hedningenes» politikk.

De som deltok i dette skitne spillet frydet seg nok over sin rolle som hemmelige bakmenn og koreografer i det politiske skyggelandet slike organisasjoner som CIA, MI5, SIS, POT, KGB, osv. forveksler med verden og virkeligheten.

«Taliban og deres medsammensvorne er USAs og Pakistans barn, stolt båret fram av Pakistans sikkerhetstjeneste ISI og CIA.»

Det å gi fritt spillerom for slike menn som Osama bin Laden og hans likesinnede var ett av Pakistans og USAs «genistreker». Med seg fikk de også Gulbuddin Hekmatyar som ledet organisasjonen Hezb-i-islami, samt folk fra så godt som alle fundamentalistiske islamittiske terrorgrupper som i dag plager verden, og framhevet dem alle stolt som modige frihetskjempere mot Det Onde Imperium. Finansiert ikke bare av USA, men av en omfattende opiumsdyrking. Enda en av disse bumeranger som USA gladelig kastet ut i det historiske mørket og som kom tilbake til vesten som narkodød og organisert kriminalitet.

Noen av de ivrigste mujahedins ble til og med hentet til USA for å få opplæring i terror og sabotasje!

At drømmen deres var et panislamsk Sentralasia underlagt den mest primitive form for middelaldersk religiøst diktatur heftet da for pokker ikke? At de hatet alt som liknet på individets frihet og likhet og rettigheter ut over bokstavtro tolkninger av sin hellige bok vedkom tydeligvis heller ikke saka.

I Afghanistan var en forsiktig frigjøring av kvinnene kommet i gang, der jenter omsider fikk skolegang og muligheter til å arbeide, og ikke minst ble de kvitt den hatede og ubehagelige burkaen som fikk dem til likne vandrende telt og som hindret dem i å fungere i noen som helst sosial sammenheng utenfor hjemmet og en verden lukket inne av overtro og brutal patriarkalsk tradisjon og religion.

Disse kvinnene skulle senere få betale dyrt for sin «ulydighet», men det syntes vel USAs politikere og etterretningsfolk var helt irrelevant og uten betydning. En kan vel ikke ødelegge en kommunistisk sammensvergelse som den i Afghanistan uten å knuse noe. Hva som helst, egentlig… kvinnekropper og kvinnehåp var neppe en gang verd så mye som en fotnote for noen av maktene i dette spillet.

Taliban og deres medsammensvorne er USAs og Pakistans barn, vakt til live av Zia ul Haq og Brzinski og Reagan. Stolt båret fram av Pakistans sikkerhetstjeneste ISI og CIA.

 

Når nå barnet er blitt voksent og gjør opprør mot sitt opphav var nok ikke det med i beregningen. Brzinski er fremdeles stolt av sin innsats som bidro til å ødelegge Sovjetunionen, og så spørs det om han vil vedkjenne seg like stolt den terroren som rammet New York.

Han sammen med alle de andre stupide amerikanske politikere som trodde kommunismen var den siste fiende, og som trodde de fant brødre i ånden i menn som bin Laden, Ali Muhammad, El Sayid Nosair, Gulbuddin Hekmatyar, Abdul Rasul Sayyaf, etc.

Skurker, javisst, men det var jo et godt gammelt ordtak som sa at man skulle bruke en tyv til å fange en tyv. De skulle være USAs nyttige idioter i kampen mot kommunismen, men hvem ble hvems nyttige idioter? Og har amerikanske og europeiske politikere nå trukket noen djupere lærdommer av fortidas mistak?

Det er mennesker som driver historia, og det tragiske er at den nå settes opp igjen som en reprise. Og om form og regi kanskje er annerledes så er innholdet det samme elendige gamle maktspillet og menneskene bare lus mellom møllesteiner.

Bumerangenes tid er ennå ikke forbi.


Les mer om:

Kommentarer er stengt.