Deprecated: Function create_function() is deprecated in /home/1/f/forfatter/www/knudtsen/wp-content/plugins/anual-archive/annual_archive.php on line 421

Deprecated: Function create_function() is deprecated in /home/1/f/forfatter/www/knudtsen/wp-includes/pomo/translations.php on line 202
Ingar Knudtsen » Mørk middelalder nummer to?

Mørk middelalder nummer to?

– eller guder er guder verst

Hadde noen sagt til meg bare for et par tiår siden at en av de hissigste konfliktene i verden i år 2014 skulle være mellom kristne og muslimer, i verste fall med mishandling og drap – da hadde jeg nok ledd. Bokstavelig talt i vantro!
Jeg vokste nemlig opp i en verden der all slags religiøs overtro stort sett var på vikende front. En verden der til og med de fleste ”normalkristne” hadde innsett at verdens og menneskehetens tilblivelse slik den ble beskrevet i diverse hellige bøker og skrifter ikke var særlig annet enn utdaterte eventyr og uvitenhet. De som trodde noe annet var stort sett sære fundamentalistiske sekter av forskjellige slag.
At mange land, inklusive Norge, tross dette formelt tviholdt på en slags rituell tilhørighet til kristendommen var på mange måter dumt nok, men ikke særlig påtrengende.
I tillegg fantes dessuten noen religiøse sekter som ærlig talt nesten var mer til underholdning enn til egentlig bry. Som ungdom både på Sunndalsøra og i Kristiansund opplevde jeg hvordan sektkristne fikk slå opp svære telt og opptre med støyende omvendelsestaler, tvilsomt gitarspill og mer eller mindre ”himmelsk” sang.
En viss underholdningsverdi for oss ”hedninger” hadde det utvilsomt – særlig til å begynne med. Som i Cornelis Vresviks vise kunne man fort tro at det var kommet sirkus til ”staden”… men det var altså ”herrens hus” (eller altså telt)!
Jeg husker spesielt en episode i Kristiansund der tilhørere ble invitert til å ”vitne” og jeg med Bakunins ”Gud og Staten” i hånden i alle fikk sagt noen ord før jeg ble fortørnet stanset. Ikke minst de berømmelige ”dersom Gud virkelig finnes må han avskaffes” demonstrerte da at de fremdeles var ord som hadde rå kraft i seg…

Det kom opp en plakat på ”Herrens telt” om at alle var velkomne – utenom anarkistene. Dessverre hadde nok plakatskriverne tydeligvis veldig mangelfulle kunnskaper om anarkisme og anarkister. Vi var dessuten mange nok til at de ikke kunne kjenne oss alle. Men det var etter hvert uansett begynt å bli tynt med tilhørere, og Guds Lille Sirkus reiste dermed relativt fort videre til frommere egner. 
Dessverre fikk altså de fleste av tilhørerne da aldri høre Mikhail Bakunins begrunnelse for å avskaffe Gud: 

”Hvis Gud er, er han av nødvendighet den evige, høyeste, absolutte herre, og hvis denne herren er til er mennesket slave, men hvis man er slave, da er verken rettferdighet, likhet eller lykke mulig.”

Det er tross det likevel ikke helt umulig å påstå at utenfor de sektkristne og fanatikernes rekker er Jehova likevel blitt en guddom man stort sett kan leve i fred med.
Presteyrket er i Norge ikke engang lenger et mannsdominert yrke, og ikke engang guddommens kjønn er nå for alle kristne like viktig eller for alltid definert… Det i seg sjøl naturligvis en revolusjon. 2008 var det første året der kvinner var i flertall blant ordinerte prester.
Målet synes likevel å være en tilnærmet kjønnsbalanse, og dessuten har presteyrket som sådan tapt mye de siste åra både i anseelse og i rekruttering. Der særlig kvinnelige prester har reagert på dette temmelig spesielle yrkets manglende formelle rettigheter i forhold til ”normale” yrker. Som i dag dessuten i motsetning til for hundre år (!) siden heller ikke gir spesielle sosiale og personlige privilegier.
Kristne menn med overlag sterke religiøse og maskulinistiske tilbøyeligheter kan jo kanskje da i stedet for å tviholde på gammeltestamentet verdier tenke på om de skal bli muslimer? Islam er jo ikke bare en noen hundreår ferskere religion men har dessuten sitt geografiske tyngdepunkt i en del av verden der likestilling og frihet mange steder ennå er noe kvinnene i beste fall bare hvisker lengtende om bak burkaen – og i verste og dessverre vanligste fall også sjøl kun tror er veien til Helvete. Trianglet Kultur, Vane og Troer dessverre blant de mektigste forbundsfellene ufrihet og undertrykking har i verden. Altså skal de da etter døden om mulig havne i et enda verre helvete enn det de allerede er i – kan man kanskje si?

Jeg så en gang ei tegning i ei bok som illustrerte frykt for frihet alldeles utmerket: En mann ser til sin forskrekkelse at lenken han hadde omkring foten er ødelagt – og utbryter forskrekket, ”Åh, Gud!”
Uten lenker ingen tvang, uten tvang eget ansvar. Skremmende?


Kommentarer er stengt.